tag:blogger.com,1999:blog-46123851097818772312024-03-14T10:59:03.490+01:00Terapi, Yoga og litt av hvertOlaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.comBlogger58125tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-14957874537992520332024-01-31T12:01:00.027+01:002024-01-31T12:20:50.858+01:00Godt igang med 2024<p>Det har skjedd lite her på bloggen siden årsskiftet 2022/2023. Mange andre ting har fått oppmerksomhet, og slik blir det ofte. Man kan ha mål og ønsker, men så er det andre ting som også trenger oppmerksomhet. Godt at vi ikke kan bestemme hva som skjer i løpet av året på forhånd.</p><p>Om jeg ser tilbake på nyttårsmålene for et drøyt år siden, så har mye blitt oppnådd. Når det gjelder antall skritt pr. dag er gjennomsnitt for året 5445 - litt under målet på 6000. Jeg regner det likevel som oppnådd med totalt nesten 2 millioner skritt i løpet av året.</p><p>Det eneste som ikke er på plass er den krevende Scorpion-stillingen i Yoga. Ellers ble det en hyggelig Yogaferie i Hellas, og ny tur planlagt denne sommeren også.</p><p>Året ble også fylt av mange gode aktiviteter og opplevelser....</p><p><br /></p><p><b>Familietreff</b></p><p>Ett av høydepunktene var familietreff i Berli i Valldal. Tore og Hege (Tores kusine) hadde organisert en samling av etterkommerne etter mamma (Aslaug) og pappa (Nils) på gården i Berli, der vi vokste opp. Fint vær og hyggelige folk gjorde det til en god opplevelse. Likevel litt rart å komme tilbake til "gamle tomter" der ganske mye var forandret. "Gamlestua" og låven var borte og "nyhuset" hadde blitt restaurert. Nabogården (til Peder Berli) var helt borte.</p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitcSTGbF3k8tZZAZ_A6FUQQ6qVwY9xzFVkxlCPkRIG28p9ADdc_GP3qwNbUZAAcWdXMwRXcu8MJoJxg0n60RLqZqfT2jpbJQYHFNLGw9pWpi_vGcZxMnBCLtfH8CmMBrpPDjD-sp5HCLZONHVUDmd55Mn_4ibjVnW3Y1UDNHGzSC1yT3ZtNKUyyNgHWgL3/s4908/IMG_9854.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3206" data-original-width="4908" height="209" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitcSTGbF3k8tZZAZ_A6FUQQ6qVwY9xzFVkxlCPkRIG28p9ADdc_GP3qwNbUZAAcWdXMwRXcu8MJoJxg0n60RLqZqfT2jpbJQYHFNLGw9pWpi_vGcZxMnBCLtfH8CmMBrpPDjD-sp5HCLZONHVUDmd55Mn_4ibjVnW3Y1UDNHGzSC1yT3ZtNKUyyNgHWgL3/s320/IMG_9854.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">"Gamlingene" + fetter Eldar og kusine Solgunn</td></tr></tbody></table><br /><div>Det ble mange gode gjensyn med familie som man ikke møter så ofte. Det ble også gjensyn med bl. a. "Badedammen" der jeg lærte å svømme. En stor takk til alle som bidro til en god opplevelse!!<p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8EgsWo4Z7qXGq9HTb8GkvpC43GpSAUoTbKN_gpZtrdMqq5dcTedKjLejb4xOomYmVvbSlTa-iOFkEfu86PvIOpryRfpN6j-qeqmSEnk0TdVv9tJ6-Szgjv3xwVs6IN1BECjvLsfnv9pXvXKBQtefJbbs2hwJPvJRda_g6XOsTL92BLr6YTDcWJyl9jWE-/s4677/IMG_9848.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3561" data-original-width="4677" height="244" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8EgsWo4Z7qXGq9HTb8GkvpC43GpSAUoTbKN_gpZtrdMqq5dcTedKjLejb4xOomYmVvbSlTa-iOFkEfu86PvIOpryRfpN6j-qeqmSEnk0TdVv9tJ6-Szgjv3xwVs6IN1BECjvLsfnv9pXvXKBQtefJbbs2hwJPvJRda_g6XOsTL92BLr6YTDcWJyl9jWE-/s320/IMG_9848.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Søskenbarna: Dag Henrik, Hege, Vegard, <br />Linda, Cathrine, Tore og Sigbjørn</td></tr></tbody></table><br /><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxi5qhHIFNlcKXMMHaiY5e-fw0dFBP9dz9khTJmBdhCQ8CghS-xjnLZ5HEW9Gw1xMYIq6lqCb4tEqG2CiK3Hln9GiM-XUYCSAK40Q_au-Ry8-vRK8Cu5pi1cuNTxJdmZgTqiKm9F8xLap5kWgCF8qWy3zMwzPiysY-rNXyU3wt0yl0L2QNdZmIzIchC9d6/s5233/IMG_9833.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3648" data-original-width="5233" height="223" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjxi5qhHIFNlcKXMMHaiY5e-fw0dFBP9dz9khTJmBdhCQ8CghS-xjnLZ5HEW9Gw1xMYIq6lqCb4tEqG2CiK3Hln9GiM-XUYCSAK40Q_au-Ry8-vRK8Cu5pi1cuNTxJdmZgTqiKm9F8xLap5kWgCF8qWy3zMwzPiysY-rNXyU3wt0yl0L2QNdZmIzIchC9d6/s320/IMG_9833.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hele gjengen (nesten)<br /></td></tr></tbody></table><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihYi9actz8gA973qO-UGnZAaNSqMYdVsJV3aWjAkhbaNWXWB9xebIm8QY4dwGG1ERLN6T3lNYaPg8TX5RKtOhflHbGBT4XU2i0AGaesbKQ1etWbD89pgsM_ETuffZg0GHS4W9jd_NRAeAnmf6eU04sziW0h3a0Fwu8oyD_Nv2Jno8WSsqKEMMOyHsI3lro/s3024/Badedammen.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><img border="0" data-original-height="2405" data-original-width="3024" height="254" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihYi9actz8gA973qO-UGnZAaNSqMYdVsJV3aWjAkhbaNWXWB9xebIm8QY4dwGG1ERLN6T3lNYaPg8TX5RKtOhflHbGBT4XU2i0AGaesbKQ1etWbD89pgsM_ETuffZg0GHS4W9jd_NRAeAnmf6eU04sziW0h3a0Fwu8oyD_Nv2Jno8WSsqKEMMOyHsI3lro/s320/Badedammen.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="320" /></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Badedammen - der vi lærte å svømme...</td></tr></tbody></table><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihYi9actz8gA973qO-UGnZAaNSqMYdVsJV3aWjAkhbaNWXWB9xebIm8QY4dwGG1ERLN6T3lNYaPg8TX5RKtOhflHbGBT4XU2i0AGaesbKQ1etWbD89pgsM_ETuffZg0GHS4W9jd_NRAeAnmf6eU04sziW0h3a0Fwu8oyD_Nv2Jno8WSsqKEMMOyHsI3lro/s3024/Badedammen.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div><b>En stor takk til Hege og Tore som tok initiativ til samlingen og - ikke minst til Cathrine som åpnet hjemmet for oss alle!</b><p></p><p><br /></p><p><b>Camping</b></p><p>Det ble også en del tid til camping i løpet av sommeren. Jeg fikk innredet en "kjøkkenavdeling" i det nye forteltet - et prosjekt som tok mange helger. Det er fortsatt behov for noe oppgradering rundt vogna, men det haster ikke veldig.</p><p><b>Jobb</b></p><p>Jeg har visst ikke vett til å slutte med verken datavirksomheten eller andre jobb-aktiviteter. Det har blitt noen få, litt større, trådløse nett og et par kamerainstallasjoner i ik-nett. </p><p>Ellers har Yogaundervisningen på Skiptvet Treningssenter gått jevnt og trutt med to økter hver uke det meste av året. Liker denne jobben som også bidrar til å vedlikeholde en gammel kropp.</p><p>Ble forresten minnet om et gammelt kinesisk utsagn; Din alder er ikke bestemt av antall år, men av fleksibiliteten i ryggraden din.... Høres jo bra ut 😊</p><p><b>Kultur</b></p><p>Jeg har nesten aldri tidligere vært på teater eller konserter, men i løpet av året endret det seg. I alt 3 konserter i Frimurerlogen (i Oslo og Sarpsborg). Dessuten et besøk på Det Norske Teatret med en oppsetning av Mozarts "Tryllefløyta" (ja, nynorsk...). Denne operaen har sterke koblinger til frimureriet som på Mozarts tid var forbudt. Mozart var en ivrig frimurer. </p><p>Slike aktiviteter ser ut til å fortsette i 2024 også. Moulin Rouge er allerede sett (fra plasser ved scenekanten) og Miss Saigon står på planen i februar.</p><p>Ja, da er 2023 forlengst historie. Nye er faringer er gjort, vennskap opprettet og vedlikeholdt og nye muligheter og opplevelser ligger og venter i 2024!</p></div>Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-55578903589814578592022-12-31T18:43:00.004+01:002024-01-30T11:12:55.640+01:00... "og takk for det gamle"<p> Ja, da er det kun noen få timer igjen av året 2022 - selv om naturen startet sin nye, årlige syklus for 9 dager siden, I natt endres årstallet til 2023, og vi legger 2022 bak oss.</p><p>Mange tanker dukker opp i forbindelse med dette. Hvordan ble 2022 for meg, for deg og for oss alle - og hvordan kommer 2023 til å bli? Det siste vet vi (heldigvis) ikke noe om, og det første vet vi mye om, men vi får likevel ikke gjort noe med det. Kanskje like greit?</p><p><b>Om jeg ser litt tilbake</b> på året som er i ferd med ta slutt, så skjedde det mye: </p><ul style="text-align: left;"><li><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkI1gVdouKwCqjoJPFxAN2e3NPNvM_0t9qSmiF1qbUpY1NikCP75AbKSIR5ICF1DxyYtgNa-dlbV05feol4zjOTlHOkdOmsEDscON4Mx6aa3iFKnEhYcJKCh2immsoAcin8fM4EB6KyM-5XON5qjf5IJQgZtyEhZtHi1UFBMtdtwBVnNX__OoslPCKiQ/s2344/ASB-311222.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="2344" data-original-width="1595" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkI1gVdouKwCqjoJPFxAN2e3NPNvM_0t9qSmiF1qbUpY1NikCP75AbKSIR5ICF1DxyYtgNa-dlbV05feol4zjOTlHOkdOmsEDscON4Mx6aa3iFKnEhYcJKCh2immsoAcin8fM4EB6KyM-5XON5qjf5IJQgZtyEhZtHi1UFBMtdtwBVnNX__OoslPCKiQ/w218-h320/ASB-311222.jpg" width="218" /></a></div><a href="https://auds-minner.berli.no/" target="_blank">Aud, som jeg var gift med i nesten 53 år sluttet å puste, og jeg ble enkemann. <br /></a></li><li><a href="https://auds-minner.berli.no/" target="_blank">Jeg fikk en grav å besøke og stelle.</a></li><li>Jeg opplevde en flott yogaferie med hyggelige mennesker på Paros i Hellas.</li><li>Jeg erfarte at nær familie og gode venner er avgjørende for å ha det bra.</li><li>Jeg har fått mer tid til å ta vare på og vedlikeholde egen kropp.</li></ul><div><br /></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWANDoJkYeAtgf7eIoxuEZdL5A_pN0vp_jDLgTxO2rihBluxGRiyetPO9KGNJWlYAonjoz-pJIoK9C6Bn8FI9HWX_sZG5NDQWbII_pFB0fDmMextH7HXb6GaQpjUyl6Z1msaO1RvAHHxvv7eE_Kvrgr1cTOQkK5k0NLhN0q5ewugaZJx3lvq7-muAXBA/s1649/Bildemontasje-poster3.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1234" data-original-width="1649" height="238" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjWANDoJkYeAtgf7eIoxuEZdL5A_pN0vp_jDLgTxO2rihBluxGRiyetPO9KGNJWlYAonjoz-pJIoK9C6Bn8FI9HWX_sZG5NDQWbII_pFB0fDmMextH7HXb6GaQpjUyl6Z1msaO1RvAHHxvv7eE_Kvrgr1cTOQkK5k0NLhN0q5ewugaZJx3lvq7-muAXBA/w320-h238/Bildemontasje-poster3.jpg" width="320" /></a></div><p><b>Forsøker jeg å se framover</b> i 2023 blir det egentlig bare spekulasjoner eller mål å jobbe mot (også kalt nyttårsforsetter). Slike mål / nyttårsforsetter har en tendens til å bli glemt eller "koke bort" - kanskje fordi de fleste slike mål både er lite konkrete og vanskelig å vite om man har nådd eller ikke. Om man f. ex. har som mål å komme i bedre form eller gå ned i vekt - hvordan vet man om man har oppnådd dette målet? Et nyttårsforsett bør derfor være konkret og målbart.</p><p><br /></p><p><b>Så var det mine (målbare?) mål for 2023:</b></p><ul style="text-align: left;"><li>Jeg skal dra på yogaferie til Hellas - <span style="color: #2b00fe;">✔</span></li><li>Jeg vil bruke mer tid på venner og familie (ja, dette er ikke målbart.... men utrolig viktig!!) <span style="color: #2b00fe;">✔</span></li><li>Jeg vil fortsette å gå minst 6000 skritt hver dag. <span style="color: #2b00fe;">✔</span></li><li>Jeg vil kunne stå i minst 30 sekunder i yogastillingen "Skorpionen." <span style="color: #cc0000;">✘</span> </li></ul><div><b>Som nevnt har jeg erfart at familie og gode venner er utrolig viktig for å ha det bra. Jeg vil derfor takke hver enkelt av dere for at du er der, at du tar deg tid til en prat eller et besøk, at du lytter og at jeg kan stole på deg. Jeg håper også at jeg kan være der for deg på samme måte. Takk!</b></div><div><br /></div><div>Mange ønsker om et godt, nytt år til dere alle!</div><div><br /></div><div>-Olaf</div><p></p><p> </p></div>Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-21906422625260949722022-10-23T21:13:00.000+02:002022-10-23T21:13:06.735+02:00Tankevekkende kinesisk ordtak<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTATnOoGvI1JxjivaX_hCsyHK1KvAxD1DXF1XkeJrahBejCvwmvg-rAEH2MClz-QKqjSOkVNvj_e0D29QTiVSDlUAVrtZnLiSc7PdPqwTszEngFZCJ1fw5BSeT3dkXCW6GMQKappsMeQFf/s1600/Chinese-proverb.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTATnOoGvI1JxjivaX_hCsyHK1KvAxD1DXF1XkeJrahBejCvwmvg-rAEH2MClz-QKqjSOkVNvj_e0D29QTiVSDlUAVrtZnLiSc7PdPqwTszEngFZCJ1fw5BSeT3dkXCW6GMQKappsMeQFf/w400-h400/Chinese-proverb.jpg" width="400" /></a>En FB-venn la for lenge siden ut dette bildet på Facebook. Teksten taler vel egentlig for seg selv, men jeg føler likevel for å kommentere litt.<br />
<br />
Vi ser ofte at mennesker rundt oss har ideer og tanker om hva de kan gjøre eller få til. Noen ganger har vi slike tanker selv også, men det blir ikke gjort noe mer enn at ideen dukker opp - og forsvinner igjen.<div><div><br /></div><div>Ofte er det "den innebygde stemmen" - papegøyen på skuldra, styggen på ryggen eller noe i den retning som "overtaler" oss til å ikke forsøke å sette ideen ut i livet. Denne kritiske, interne "stemmen" kommer fra en hel masse innlærte begrensninger som vi har fått med oss opp gjennom livet. Argumentene som dukker opp i hodet kan være som f. ex. </div><div><br /></div><div><ul style="text-align: left;"><li>"Det er for vanskelig", </li><li>"Jeg har ikke tid til å få det til",</li><li>"Ingen andre har gjort det" </li><li>"Jeg vil ikke skille meg ut"</li><li>"Det er ikke mulig å få det til"</li></ul></div><div style="text-align: left;">
Om vi tør å fortelle om en slik ide til noen i omgivelsene får vi ofte de samme argumentene fra andre også. Vi får vite at slike tanker og ideer er det ikke engang verd å bruke tid og energi på. Dette forsterker selvsagt vår egen oppfatning og kan føre til at tanken og ideen legges bort for alltid.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Om vi likevel skulle prøve å realisere ideen vår vil omgivelsene ofte være på plass med "advarsler". Det der kan aldri gå bra, ingen vits i å prøve osv. Da kan det kanskje være greit å huske dette bildet og teksten....</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">En nesten sammenlignbar historie forteller at da Thomas Alva Edison jobbet med ideen om å lage en lyspære (et lys som brukte strøm for å fungere), så feilet han hundrevis eller tusenvis av ganger. Hver gang han forsøkte et nytt materiale til glødetråden i lyspæra brant den av. Mange ga "gode" råd som f. eks. at "Nå har du prøvd utallige materialer og nå er det vel på tide å gi opp. Du ser jo at ingen materialer fungerer".</div><div style="text-align: left;">
Til det svarte Edison: "Ja, jeg har forsøkt et stort antall materialer, og nå er jeg mye nærmere målet fordi jeg har funnet ut hva som ikke fungerer".<br />
<br />
<br /></div></div>Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-36504924136579159802022-09-03T12:50:00.011+02:002022-09-03T19:16:20.697+02:00En sommer - del 1<p>Etter at jeg skrev forrige innlegg her på bloggen har det skjedd mye. I april døde Aud, og jeg ble <b>helt</b> alene etter nesten 53 års ekteskap. Jeg har skrevet mer om dette på <a href="https://auds-minner.berli.no/">Auds minnesider</a></p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4_vvzQ3yjnOZ3KdGu28QxRMk25V9eAAUiayRsNI-9vFuzPmsmAv6IK2m7HHQ5ZwyY8V0coeA_ejwYrYRtd4Ik--sTDyXjiXcz8AmnA6ds8fd2ZyGCTomSq-BGY3mWsUBI-_hJhx-34jRyxXNsjJIh4SK3nJzE3cl4Pu62z1fRoTRHxFoDKwGXrrlWNA/s4032/Sunrise-1.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4_vvzQ3yjnOZ3KdGu28QxRMk25V9eAAUiayRsNI-9vFuzPmsmAv6IK2m7HHQ5ZwyY8V0coeA_ejwYrYRtd4Ik--sTDyXjiXcz8AmnA6ds8fd2ZyGCTomSq-BGY3mWsUBI-_hJhx-34jRyxXNsjJIh4SK3nJzE3cl4Pu62z1fRoTRHxFoDKwGXrrlWNA/s320/Sunrise-1.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Soloppgang med QiGong.<br /></td></tr></tbody></table>Men det skjedde mye mer i løpet av sommeren. Hus og hage - særlig hagen - fikk en del oppmerksomhet. Det ble mer planting og såing, både for å få det pent, men også i håp om å få litt egenprodusert mat. Både april, mai og en del av juni ble i stor grad tilbragt hjemme. Noe av årsaken var venting på nytt fortelt til campingvogna på Oven i Råde. Mer om denne prosessen senere.<p></p><p></p><p><b>Yogaferie</b></p>Ei uke i juni ble det Yogaferie på Paros i Hellas. Jeg var der i 2011 også, og har hatt lyst til å dra dit igjen. I år ble det altså virkelighet. <div><br /></div><div><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiby1HnXo4ABYJNoqpAUyUeZfykcmxCUbeZObx-6s0GtoJQ7jy1qhPz-KzpAq7rysvGsjI-koOJne-8WR_tqAHtTcyYzcesSpBIcamrUR5iiai9ojHyrYmKYiZsYxpgKvDO3ZIk3CC65E4-vDfL4Cqrfnpyd39iQhIyLhjxJBnBTyX8JUChqoU-52-d5g/s2097/rom-paros.jpg" style="clear: right; display: inline; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1572" data-original-width="2097" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiby1HnXo4ABYJNoqpAUyUeZfykcmxCUbeZObx-6s0GtoJQ7jy1qhPz-KzpAq7rysvGsjI-koOJne-8WR_tqAHtTcyYzcesSpBIcamrUR5iiai9ojHyrYmKYiZsYxpgKvDO3ZIk3CC65E4-vDfL4Cqrfnpyd39iQhIyLhjxJBnBTyX8JUChqoU-52-d5g/s320/rom-paros.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hage utenfor rommene<br /></td></tr></tbody></table>Stedet vi var på heter Okreblue og ligger egentlig litt utpå "landsbygda", men det er kun 10 minutter med taxi inn til nærmeste by, Naoussa. Ca. en halvtimes kjøring til flyplassen. Opplegget på Paros er arrangert av Anja Vibelund og Spiros Peristeris som driver yogaskoler både i Askim og ved Skui. Spiros er greker og lokalkjent på Paros.<br /><div><br /></div><div>Det ble ei uke med varme, gode dager, hyggelige mennesker i fantastiske omgivelser. Både Qi-Gong / TaiChi og Yoga stod på timeplanen hver dag. </div><div><br /></div><div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1482" data-original-width="1976" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMhH1nm6gFDIWbEC9ItGVFPhmFf3SkJcoZ97pahnXxEaSIFkIsl0GuGrOjXg0XV_-o5YfFTU1xrGSX0P2uEkek5f7x8wPUd3ORPZ5Rg6KPlQf5g5W8fkLK3Uujc3LaVFMxHc9SLL5ld9W-yT1jenSb-jCMJROjPrwoJLa3th9PaWGsYeeGht3LB_nI-A/w320-h240/yogahallen.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="320" /></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Yogahallen</td></tr></tbody></table>Jeg startet dagen ved soloppgang kl. 06.00 med 10-15 minutter med QiGong ved stranden. Etter et par dager kom også et par av de andre deltagere og ble med. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe litt "magisk" med soloppgangene når man kommer sydover. I løpet av bare 10 minutter går det fra å være "skumring" til fullt dagslys, med en "rød" sol akkurat i overgangen.</div><div><br /></div><div>Innkvarteringen var ganske enkel, men rommene var lyse og trivelige med en hage utenfor. Fra rommet til stranda var det bare 30-50 meter.</div><div>Maten var god, men kanskje litt uvant, ettersom det ble servert vegetarkost - alt dyrket og produsert lokalt i nærområdet.<br /><div><br /></div><div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOpn-xes44FJQ-0XTZysD5F425fvxt2xuAoeCRmoFOlEirGWMwDxptTweQepH4HFCaB5oPLHgA_vVsMravVfy-U2lgRSpPCDEUKtTgDmT_ixHy_QYabk_22ImZpymGEOZQ4o8dJzZu74yEajTNioN8O4o6kzdoKVi--2DrhEw_yKfEFJ2ttBn15geOAA/s1976/stranden.jpg" style="clear: left; display: inline; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1482" data-original-width="1976" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOpn-xes44FJQ-0XTZysD5F425fvxt2xuAoeCRmoFOlEirGWMwDxptTweQepH4HFCaB5oPLHgA_vVsMravVfy-U2lgRSpPCDEUKtTgDmT_ixHy_QYabk_22ImZpymGEOZQ4o8dJzZu74yEajTNioN8O4o6kzdoKVi--2DrhEw_yKfEFJ2ttBn15geOAA/w320-h240/stranden.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Litt av badestranden</td></tr></tbody></table>Om muligheten dukker opp neste sommer, så er det store muligheter for at det blir enda en tur. Anbefales!</div><div><br /></div><div>P.S.: Det er ikke nødvendig med yogaerfaring eller å ha praktisert QiGong eller TaiChi tidligere.</div><div><b><br /></b></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMhH1nm6gFDIWbEC9ItGVFPhmFf3SkJcoZ97pahnXxEaSIFkIsl0GuGrOjXg0XV_-o5YfFTU1xrGSX0P2uEkek5f7x8wPUd3ORPZ5Rg6KPlQf5g5W8fkLK3Uujc3LaVFMxHc9SLL5ld9W-yT1jenSb-jCMJROjPrwoJLa3th9PaWGsYeeGht3LB_nI-A/s1976/yogahallen.jpg" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"></a></div><b><div><b><br /></b></div></b></div><div><p><br /></p><p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><p></p></div></div></div>Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-71971994247498501362022-03-05T11:37:00.000+01:002022-09-03T11:38:38.670+02:00... og det ble enda brattere....<p>Etter et par måneder inn i 2022 føler jeg behov for å skrive litt igjen - og det er dessverre ikke veldig gode nyheter jeg kan bringe.</p><p>Jeg er fortsatt alene i det nye huset. Det funker greit, men er til tider noe ensomt. Har heldigvis de vanlige aktivitetene hver uke - og de har blitt viktige for meg å fortsette med.</p><p>Når det gjelder Aud er det dessverre ingen god utvikling. I begynnelsen av januar var formen hennes, etter forholdene, ganske grei. Vi kunne prate om ulike ting når jeg var på besøk, men hun "glemmer alt" som hun uttrykte det av og til. </p><p>En natt, tidlig i januar falt hun og brakk venstre skulder. Store smerter gjorde det vanskelig å bevege seg, men bruddet helet seg som det skulle, og smertene avtok.</p><p>Den 7. februar ble avdelingen hun bor på stengt for besøk pga et covid-tilfelle. Ny test noen dager senere viste av 4 av de 5 på avdelingen var smittet - deriblant Aud. På toppen av dette så hadde hun falt igjen, og denne gangen fått brudd i høyre skulder. Dette var en stor belastning for henne, og hun opplevde stor grad av forvirring og var til dels ganske aggressiv. Etter hvert som dagene gikk og avdelingen åpnet opp igjen for besøk var Auds tilstand fortsatt ikke bra. Det var vanskelig å få kontakt og hun fikk i seg kun flytende næring (smoothie og drikke). Nå, i begynneslen av mars er jeg usikker på om hun kjenner meg igjen når jeg er på besøk.</p><p>Selv fikk jeg også en positiv Covid-test den 19. februar. Etter et par uker med litt feber, lite energi og inntak av foreskrevet dose med FabiFlu kom kroppen tilbake på "rett spor" igjen.</p><p>Det er selvsagt krevende for alle pårørende i en slik situasjon. Usikkerheten er stor, tankene kverner og det er ikke mulig å finne svar på det man grubler på. Da er det - som jeg har skrevet tidligere - utrolig godt å ha familie og venner rundt seg. </p><p><br /></p>Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-14269046996361682142021-12-31T22:56:00.004+01:002021-12-31T23:06:32.293+01:00Det året det var så bratt....<p>Det var vel Øystein Sunde som formulerte dette uttrykket. </p><p>Etter at 2021 om et par timer går over i historien føler jeg at det stemmer ganske godt. Året har vært fylt av mange utfordringer - særlig mentalt.</p><p>Som jeg skrev for et år siden hadde mye kommet på plass i det nye hjemmet vårt når vi startet på 2021. Vi hadde nesten et år bak oss med uvante tiltak og begrensninger på grunn av Corona. Både politikere og helsetopper hadde lenge snakket om at dette nok ville være over ganske snart. Det skjedde jo, som kjent, ikke. </p><p>Vinteren og våren gikk, og det ble snekring av terrasse, planering av uteområde og planting. Uteområdet fikk første prioritet, og i april startet Dillerud Anlegg AS bygging av en støttemur for at vi skulle få noe mer enn en bratt skråning mot naboen.</p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgWa1SeOIYgfz3aIaKGfs1UHQIFzSxhwOoas4itXGnMGMjg2MoLbX7XtRsSrx5cGO2iMUBy7m5x7-l7N4SEAH1bY5aJ4YXg9WDayHTDNsrI-A9CcBhPGtaUqonxvU87SYJkKaUXsrpwdS0Ka5z5wXUiauPvRucyW7UdyP6rJLfbkn-Fj8okDayWfxIIyA=s4032" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgWa1SeOIYgfz3aIaKGfs1UHQIFzSxhwOoas4itXGnMGMjg2MoLbX7XtRsSrx5cGO2iMUBy7m5x7-l7N4SEAH1bY5aJ4YXg9WDayHTDNsrI-A9CcBhPGtaUqonxvU87SYJkKaUXsrpwdS0Ka5z5wXUiauPvRucyW7UdyP6rJLfbkn-Fj8okDayWfxIIyA=w320-h240" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">April: bratt skråning mot naboen</td></tr></tbody></table><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEj06vf6hfQpSU6qpsebhSZcrtDxioHf1IyDzvXZY5I2SrmDqpUp4Qq_yAkwNVO1M8mZrys6-PtTWG4zu86tENgWisa0REQWrM-jVvGRLWpp_dySk3NiTsmf5pVnHPlFBOMUtkHuGSgtEqVuvHW0_7PUUreO8sphLbsXx-clt7el2cfe7z6gSKRFfftJWg=s4032" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEj06vf6hfQpSU6qpsebhSZcrtDxioHf1IyDzvXZY5I2SrmDqpUp4Qq_yAkwNVO1M8mZrys6-PtTWG4zu86tENgWisa0REQWrM-jVvGRLWpp_dySk3NiTsmf5pVnHPlFBOMUtkHuGSgtEqVuvHW0_7PUUreO8sphLbsXx-clt7el2cfe7z6gSKRFfftJWg=w320-h240" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">April: mye større uteområde</td></tr></tbody></table><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEinQpF_mBuD2e7ZBPJQlVs-SzsoUSAberuWoTW71DJoMN58faKuqyH_cmJTBnJYGxz0-j5QTDpTEWKW1wc0JWp5VeCusCJVqPCzPq91i6Q3nYv1Msi887KEoa-auhwLn7mRrJ3hXob1cOEohh6VNUkMaoTEYKvdRSohgdyYuNI2tuds1fnaTL9lyRIR6w=s4032" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEinQpF_mBuD2e7ZBPJQlVs-SzsoUSAberuWoTW71DJoMN58faKuqyH_cmJTBnJYGxz0-j5QTDpTEWKW1wc0JWp5VeCusCJVqPCzPq91i6Q3nYv1Msi887KEoa-auhwLn7mRrJ3hXob1cOEohh6VNUkMaoTEYKvdRSohgdyYuNI2tuds1fnaTL9lyRIR6w=w320-h240" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">August: planering, planting og naboens hus kom opp.</td></tr></tbody></table><br /><p>Alt så ut til å gå greit.</p><p>Så - i løpet av april / mai ble Aud gradvis dårligere, og den 25. mai ble hun innlagt akutt på Kalnes. Det ble funnet noen fysiske ting som ble korrigert, men hun var "ikke seg selv" lenger. Kognitiv svikt og forvirring, sa legene. </p><p>Sommeren gikk med opphold på Rehab på Sollia pleie og omsorgsenter - i vente på plass på alders-psykiatrisk avdeling på Kalnes. Hun ble innlagt der den 11. august og var der i 8 uker. Ble deretter skrevet ut til langtidsplass på sykehjemmet, og der er hun fortsatt.</p><p>Selv om uro og angst lenge har vært en del av hverdagen for oss, så ble dette en endring som merkes både fysisk og mentalt. Det har blitt stille i huset - litt godt, men savnet ligger på lur. Kanskje ikke så rart etter å ha vært gift i 52 år...</p><p>Men - det har definitivt vært mye positivt også!</p><p><b>Det mest positive er familien! Alle har stilt opp - hver på sin måte.</b> Det har gjort utrolig godt, og er definitivt det jeg kommer til å huske fra dette året. <b>En stor takk til dere alle sammen!!</b></p><p>Gode venner og naboer har også bidratt til at situasjonen har blitt bedre. Det kan være et besøk hos Aud, en prat, et spørsmål om hvordan det går, osv. Takk til dere også!</p><p>Det har også vært positivt å kunne fortsette å jobbe - både på treningssenteret og med litt data-aktiviteter. Håper at dette kan fortsette.</p><p>Så var det nyttårsforsettene da.... Jeg har ikke så mange, men det viktigste er å vedlikeholde den kroppen jeg har både fysisk og mentalt. Den begynner å bli gammel, men funker fortsatt greit. Stadig mer vedlikehold er imidlertid nødvendig, og det skal jeg sørge for!</p><p>Vil til slutt ønske dere alle - familie, venner, bekjente og andre som måtte komme innom denne bloggen et riktig godt, nytt år!! <br />(Som vi sier i logen: Måtte det skje!)</p>Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-63891465474327561152021-09-08T09:39:00.000+02:002021-09-08T09:39:26.286+02:00Angst og fryktI TV-programmet "Lindmo" den 27. september 2019 kom Morten Harket med en interessant uttalelse i forbindelse med en artist som følte seg usikker på fremtiden.<br />
<br />
"Husk, <b>angsten</b> har alltid feil, men <b>frykten</b> har alltid rett".<br />
<br />
Etter å ha jobbet noen år med å hjelpe folk som "har møtt veggen" til bl. a. å uttrykke følelser var denne beskrivelsen svært treffende. Jeg har jo forsøkt å fortelle klienter det samme, men som regel med mange flere ord.<br />
<br />
Å skille begrepene angst og frykt er ikke veldig vanlig. Et søk på Wikipedia blander sammen angst og frykt og beskriver begge deler som indre uro. Andre nettsteder ser også ut til å blande disse begrepene.<br />
<br />
Da Dr. John Eaton, som er psykolog (han sier selv at han <i>var</i> psykolog...) utviklet Reverse Therapy var det helt naturlig og nødvendig å skille frykt og angst. Jeg skal forsøke å forklare nærmere.....<br />
<br />
Kroppen vår har en "intelligens" som har som oppgave å beskytte oss mot fare og skade og hjelpe oss til å få dekket behovene våre på en god måte. John Eaton kaller denne intelligensen for "Bodymind". For å gjøre dette benytter kroppen følelser og fornemmelser. De forskjellige følelsene som vi kan kjenne er egentlig beskjeder eller oppfordringer fra kroppen vår om å innrette oss slik at vi har det bra. Vi har det bra bare NÅ. <b>Derfor er meldingene fra kroppen knyttet til det øyeblikket vi befinner oss i - nå.</b><br />
<br />
For eksempel:<br />
<b>Glede</b> - oppmuntrer oss til å gjøre mer av det vi holder på med - nå<br />
<b>Frykt</b> - oppmuntrer oss til å ta vare på oss selv, finne ut av vanskelige ting, dele store oppgaver i mindre biter eller be om hjelp fra andre.<br />
<b>Sinne</b> - oppmuntrer oss til å passe på rettighetene våre.<br />
<b>Frustrasjon</b> - oppmuntrer oss til å gjøre andre ting eller gjøre ting på en annen måte.<br />
<br />
Hvis vi skulle få en svært vanskelig oppgave som må løses vil vi trolig føle frykt - altså en oppmuntring om å lære det som er nødvendig for å løse oppgaven, kanskje dele den i mindre biter og kanskje søke hjelp til å få løst oppgaven på en god måte.<br />
<br />
<b>Fornuften</b> vår, tankene våre er den andre intelligensen vi er utstyrt med - med John Eatons ord: Headmind.. Denne intelligensen har alle oppskriftene som vi har fått inn fra omgivelsene våre, og hjelper oss til å fungere sosialt, i jobb, i familie osv. Fornuften hjelper oss også til å planlegge hva vi skal foreta oss i fremtiden, og den har mange minner om ting som har skjedd tidligere. Den er altså uavhengig av tid.<br />
<br />
Om vi får den nevnte oppgaven og ikke gjør som frykten oppmuntrer oss til, så vil fornuften vår lett begynne å lage skrekk-bilder av hva som kan skje om vi ikke klarer oppgaven. Fornuften lager bilder av den ene krisesituasjonen etter den andre. Kanskje henter den inn inntrykk fra tidligere situasjoner der vi ikke har klart å leve opp til de oppskriftene som omgivelsene har gitt oss.<br />
Disse skrekkfilmene hjelper oss ikke til å løse problemet. Snarer tvert imot. Vi kan bil rastløse, irritable, miste initiativ og overskudd osv. Angsten som vi da har hjelper oss ikke, og den har, som Morten Harket sa det, feil.<br />
<br />
<br />
Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-74200979594691184962021-01-10T18:03:00.016+01:002021-01-11T08:25:25.507+01:00Yoga<p>Tittelen på denne bloggen forteller at den bl. a. skal handle litt om Yoga. Det har vært lite om dette tidligere. Derfor litt nå.</p><p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJP7XCQexLJGAbg5nrzWb__pSW9AT1PcVe8gdTbAhCfo0UatwVDYjFtlFD6jcCMc8xEGnsh3wWMsdPu_zTur4uu90iGBFY5uc5JgWwG8ALaTuGMZHyx348B_6-vRxre0TIn5x9-YWpO06d/s320/DCP_1313.jpg" style="clear: right; display: inline; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: center;"> </a>Min egen kontakt med Yoga startet i 2009. I forbindelse med terapivirksomheten min fikk jeg tips fra en terapeutkollega, Nicky Jevon, om at Yoga kunne være bra - både for klientene og for terapeuten. Hun sendte meg et par bilder av aktuelle stillinger som kan bidra til å ha oppmerksomhet på - og roe ned kroppen.</p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgq7bjPD8eD15_o9uiXrtoZMDkbiKUJElzVkxFXg4DYaX5sBtoYbfGL9StDvyykS33YoaPcCeKPAiG2Eav3VJEuXZVtzwZ5q7vPU7dj-3AYN0CgVQjs_OpeeZL31N19W3Q7ksWCcoD_2Bj/" style="clear: left; display: inline; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img alt="" data-original-height="240" data-original-width="320" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgq7bjPD8eD15_o9uiXrtoZMDkbiKUJElzVkxFXg4DYaX5sBtoYbfGL9StDvyykS33YoaPcCeKPAiG2Eav3VJEuXZVtzwZ5q7vPU7dj-3AYN0CgVQjs_OpeeZL31N19W3Q7ksWCcoD_2Bj/w320-h240/image.png" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Oppmerksomhet på dyp (mage)pust<br /></td></tr></tbody></table><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJP7XCQexLJGAbg5nrzWb__pSW9AT1PcVe8gdTbAhCfo0UatwVDYjFtlFD6jcCMc8xEGnsh3wWMsdPu_zTur4uu90iGBFY5uc5JgWwG8ALaTuGMZHyx348B_6-vRxre0TIn5x9-YWpO06d/s320/DCP_1313.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"></a></div></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiocIvWGThnh86pkMFEqh_3CwadJC6-8iwZuMT26vJOtRdNco7Q7Qvlz4tDYDfpA2MdpXHuxPYJucp1QyUFdNjT0cUi2yMhNDVBOYYrkdeKSSBjyu-PZWxefO8Ir-5_hYhOTllyDUsZvYnq/s320/DCP_1313.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="320" data-original-width="184" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiocIvWGThnh86pkMFEqh_3CwadJC6-8iwZuMT26vJOtRdNco7Q7Qvlz4tDYDfpA2MdpXHuxPYJucp1QyUFdNjT0cUi2yMhNDVBOYYrkdeKSSBjyu-PZWxefO8Ir-5_hYhOTllyDUsZvYnq/s0/DCP_1313.jpg" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Treet</td></tr></tbody></table><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;"><span style="text-align: left;">Men - dette førte ikke til så store forandringer - hverken for klientene eller for meg. Jeg måtte lære mer....</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;"><span style="text-align: left;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: justify;"><span style="text-align: left;">Neste trinn ble å kontakte Anja Vibelund som driver <a href="http://www.maranjayoga.com">Maranja Yoga</a> bl. a. i Askim. Høsten 2009 startet jeg på begynnerkurs hos Anja...<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwd24a1mmKq_foQgeaL6dwep9M93Mkg5cSSF-gjNcbxj4xWSZXBWP4q3llwWpFNal-WgQjUfqpu59Vh8wp_fHN_aYUsJEpvpEHO6eLpveX_-ipL5y21Uno0ZytI9aK_-sJA-pKeob1Fl55/s321/anja2.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="303" data-original-width="321" height="189" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwd24a1mmKq_foQgeaL6dwep9M93Mkg5cSSF-gjNcbxj4xWSZXBWP4q3llwWpFNal-WgQjUfqpu59Vh8wp_fHN_aYUsJEpvpEHO6eLpveX_-ipL5y21Uno0ZytI9aK_-sJA-pKeob1Fl55/w200-h189/anja2.jpeg" width="200" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Anja Vibelund</td></tr></tbody></table></span></div><div>Siden den gang har det blitt utallige timer på Yogamatta - først hos Anja, senere hos Spiros (Anjas samboer). Fra vinteren 2010/2011 ble det også QiGong / TaiChi med Spiros. </div><p></p><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWVpyw5ncb373asgXgsTIOgnIpDkyb40EcG6aBsqFtcm9RVsKaaC11692Q-nWDqyvVRdgp9HK1cnSJTzAcTFbmFTXey2EE_LObXOisuVHQ1XF3zLEuxVYf-KwoU4w3oPANLpfPjoU0377t/s1422/spiros.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1422" data-original-width="1052" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWVpyw5ncb373asgXgsTIOgnIpDkyb40EcG6aBsqFtcm9RVsKaaC11692Q-nWDqyvVRdgp9HK1cnSJTzAcTFbmFTXey2EE_LObXOisuVHQ1XF3zLEuxVYf-KwoU4w3oPANLpfPjoU0377t/s320/spiros.JPG" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Spiros Peristeris<br /></td></tr></tbody></table><p></p><p>Yoga ble en helt ny opplevelse og erfaring. Jeg kunne registrere at kroppen endret seg - langsomt. Kiropraktorbesøk pga ryggproblemer ble sjeldnere og endret seg fra et besøk hver annen måned til kanskje et par besøk i året. Nå er det ingen besøk.... Fleksibiliteten bedret seg også, og enkelte stillinger som til å begynne med var utenfor rekkevidde kunne etter hvert utføres på en ganske grei måte. Oppmerksomheten på pusten ble også bedre, og det ble lettere å roe kroppen ned ved hjelp av rolig pust.</p><p>Når jeg begynte med TaiChi / QiGong ble endringene enda mer merkbare. Pusten ble dypere og langsommere. Jeg ble mer oppmerksom på strukturen i kroppen i ulike stillinger, og det ga en annen opplevelse av stillingene.</p><p>Så, i slutten av 2014, noen måneder før treningssenteret i Skiptvet skulle åpne, fikk jeg spørsmål om jeg kunne undervise i Yoga. Svarte noe sånt som at "det kan jeg sikkert ..." og tenkte ikke noe mer på det før åpningsdagen plutselig var der. </p><p>Siden da har det blitt mange interessante og lærerike timer på senteret. Flere av de som startet med Yoga i 2015 er fortsatt med på timene. Det kommer også stadig nye deltagere - noen har forsøkt Yoga tidligere, andre ikke. Jeg registrerer at de fleste som er med over en viss tid opplever at kroppen endrer seg - bedre styrke, fleksibilitet, oppmerksomhet og pust.</p><p>Jeg har valgt å praktisere en klassisk, grunnleggende Yoga - Hatha Yoga - siden det er dette jeg har praktisert selv. I flere av timene har jeg imidlertid også med innslag av QiGong (tilsynelatende enkle bevegelser og pust). Det er interessant å se at både eldre (over 80 år) og unge (tenåringer) ser ut til å ha nytte og glede av å være med på Yogatimene.</p><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihQTJLiBCVyzWvCmAt4nXmytR8WY9KPrZaGFYe0DLqSdS73dDLfw-2ro14WoJmMHWTSThZcEeQ19uCtst7wQET03HqMcNTAMNPtltSuChH5p3bxVvUuBpnMe6HZTkSRWRLTGvY8hoSQQpP/s2048/STS-yoga-080121.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1446" data-original-width="2048" height="283" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihQTJLiBCVyzWvCmAt4nXmytR8WY9KPrZaGFYe0DLqSdS73dDLfw-2ro14WoJmMHWTSThZcEeQ19uCtst7wQET03HqMcNTAMNPtltSuChH5p3bxVvUuBpnMe6HZTkSRWRLTGvY8hoSQQpP/w400-h283/STS-yoga-080121.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Warrior 1 (med vekter)</td></tr></tbody></table><div><br /></div><div>Tar til slutt med et bilde fra en fredagstime (8.1.2021). Denne ettermiddagen var det kun 3 deltagere, og det ble fristende å prøve en variant av stillingen som heter Kriger 1 (Warrior 1/ Virabhadrasana 1). Denne utføres normalt uten noe i hendene som skal kastes på den tenkte fienden. Vi forsøkte med vekter på ca. 2kg. Det ble plutselig ganske mye mer krevende å stå lenge....</div><div><br /></div><div>Jeg oppdager, når jeg skriver dette, at det er et tema som jeg kan skrive mer om. Om du som leser dette kanskje lurer på om Yoga kan være noe for deg - legg gjerne inn spørsmål her (nedenfor). </div><div><br /></div><div>P.S.: Når dette virus-styret som vi er midt oppe i gir seg vil det også være mulighet for Yoga prøvetimer på Skiptvet Treningssenter. </div><br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-79311563500426744932020-12-31T19:27:00.031+01:002020-12-31T23:13:31.701+01:00Nytt år - igjen...<p>Det er lenge siden jeg skrev noe på disse sidene - faktisk et helt år. Da er det kanskje på tide med en oppdatering....</p><p>Veldig mye har skjedd i løpet av 2020 - og jeg skal konsentrere meg om det som har skjedd med oss og våre aller nærmeste.</p><p>Som jeg nevnte for et år siden, så ble det flytting til nytt hus i sommer. Byggingen gikk raskere enn planlagt, og Mesterbygg Østfold jobbet godt. I slutten av juni (ca. 2 måneder tidligere enn avtalt) kunne vi overta det nye huset i Brekkestubben 6.</p><p>Før overtagelse hadde vi i flere måneder forberedt flyttingen. Det kom containere på gårdsplassen (Tore skulle jo også rydde og flytte), og alle de vanskelige avgjørelsene - beholde eller kaste - måtte tas. Rom for rom ble pakket i esker og satt klar til flytting. Utrolig hvor mye som har blitt tatt vare på i løpet av mange år.</p><p>Så startet selve flyttingen. Tore stilte sin slitte Opel kassebil til disposisjon, og Vegard kom med stor bilhenger. Vi kjørte flere lass - noe til mellomlagring hos Vegard, og noe direkte til det nye huset. Stadig flere ting kom på plass i Brekkestubben, og huset begynte sakte å ligne på et nytt hjem. Fortsatt mange krevende avgjørelser - vi hadde jo tatt med mye mer enn det vi kunne få plass til. Garasjen ble fylt opp med flyttekasser og ting som ikke kunne plasseres med en gang.</p><p>På Holm ble det stadig mindre igjen, og nye eiere (Lillian og Egil) begynte å gjøre seg kjent på eiendommen. Hestene som de har fikk havn bak sidebygningen, de innredet stall og begynte å flytte saker og ting. Vi hadde mange interessante samtaler med de nye eierne. Så - den 21. august var Spydebergveien 242 ryddet, og vi kunne levere nøklene til nye eiere. Litt rart, men det kjentes faktisk veldig greit! Godt å kunne konsentrere seg om ett sted og få det slik som vi ønsket.</p><p>Videre utover høsten og vinteren kom stadig mer på plass i det nye huset. I garasjen ble det isolert og innredet en "bod" - eller mer presist - et "datarom" med lager, arbeidsbenk og mye unyttige data"dingser" som jeg kanskje kan få bruk for (men sannsynligvis ikke). Nye rutiner i heimen kom så smått på plass og daglige aktiviteter opptok stadig mer av hverdagene. </p><p>Aud er fortsatt trofast på treningssenteret 3 formiddager i uka og har jobbet målbevisst for å få ting på rett plass i det nye hjemmet. Vi har ikke vært enige hele veien, men hun er dyktig til å få det til å se pent ut. </p>Jeg jobber fortsatt som Yogainstruktør på Skiptvet Treningssenter. Fullbookede timer utover høsten gjorde at vi utvidet fra 2 til 3 økter i uka (hver på 90 minutter). TaiChi og Yoga med Spiros i Askim har også fortsatt. Terapijobbingen har det imidlertid blitt stadig mindre av. Nå er det nesten bare konsultasjoner på telefon. Datajobbingen har holdt seg ganske stabil eller tatt seg litt opp. Føler at det er greit å ha noen slike jobber, og ekstra hyggelig når det er mulig å hjelpe folk med dataproblemer.<p></p><p>Nå, ved slutten av 2020 vil jeg gjerne si en hjertelig takk til Vegard og Tore som har vært til stor hjelp og støtte i flytteprosessen. En spesiell takk også til Julie (nest eldste barnebarn) som var med som Vegards assistent under hele el-installasjonen i det nye huset.</p><p>Tar med noen bilder fra et julepyntet, nytt hjem....</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfhw95i-ZFdFAIAqMVzzmh9x6zRCSbH9LWwzyw9bjtl2RRK7Px17IxMs4ZlXrNP44zl1zvBIYPmLVZwnbUcH3hbFENDdm9iITOvhOJgSNseKd62P_pYWaGd4AzNFQQ1n2AfbC1F5lA1OLR/s2048/20201231_174431.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfhw95i-ZFdFAIAqMVzzmh9x6zRCSbH9LWwzyw9bjtl2RRK7Px17IxMs4ZlXrNP44zl1zvBIYPmLVZwnbUcH3hbFENDdm9iITOvhOJgSNseKd62P_pYWaGd4AzNFQQ1n2AfbC1F5lA1OLR/s320/20201231_174431.jpg" width="320" /></a></div><p style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuozZcfU1-aduWhQvbRhmWGwwR_f0_D7WD8RaMR0SNFEdmVyh41fRiERDU8NfsUYIq8A9Dawf7VSHpnh5tmAKhQvKhKiP74QX5u-wBOlHQZHIUtQrt-Tgzg_3bTxCYVa6UDqxbeiQ4SBzj/s2048/20201231_185919.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuozZcfU1-aduWhQvbRhmWGwwR_f0_D7WD8RaMR0SNFEdmVyh41fRiERDU8NfsUYIq8A9Dawf7VSHpnh5tmAKhQvKhKiP74QX5u-wBOlHQZHIUtQrt-Tgzg_3bTxCYVa6UDqxbeiQ4SBzj/s320/20201231_185919.jpg" width="320" /></a></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZwS59s-HP-Gn1NFwrPkE7gsTqVElMIIQvkybu0wvFI428P1rMIw0tCtSwaygQ7OZjJPeHbN0BA16TBYSY0D-pMHQ6J8B6_csMNUHWoRwJfIZyC8mI5zLG8TK1ndpnpa_hNbe8FOnXJ6jY/s2048/20201231_185932.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZwS59s-HP-Gn1NFwrPkE7gsTqVElMIIQvkybu0wvFI428P1rMIw0tCtSwaygQ7OZjJPeHbN0BA16TBYSY0D-pMHQ6J8B6_csMNUHWoRwJfIZyC8mI5zLG8TK1ndpnpa_hNbe8FOnXJ6jY/s320/20201231_185932.jpg" width="320" /></a></div><p style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHXCl2pbb2QBetkz7drGhZztzZOtodUnOyGcpPdh39hsz3zIFhCmvafAsCfVIM8yTRT9Nbm6NmQIKqpSYDQlW3EpCDfzoc1-HWAPVZ98L_Avw671_4kk5nWf8hnJ8hKocOvLymHHZRDb8p/s2048/20201231_185949.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHXCl2pbb2QBetkz7drGhZztzZOtodUnOyGcpPdh39hsz3zIFhCmvafAsCfVIM8yTRT9Nbm6NmQIKqpSYDQlW3EpCDfzoc1-HWAPVZ98L_Avw671_4kk5nWf8hnJ8hKocOvLymHHZRDb8p/s320/20201231_185949.jpg" width="320" /></a></p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6OEMguEBd1PPyPu-kNe-elu0-nmmaCSv4tLBaHOfXEB2jHZw3bDIxUyNRsbuPtPasszUvlyaZGiNs_Z58YZ9ZHSfQbgVNxXGLx-Kk4v9thyphenhyphenb8FhvShsABOWXLOuD99GsMETwYZGvbQDcu/s2048/20201231_190003.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg6OEMguEBd1PPyPu-kNe-elu0-nmmaCSv4tLBaHOfXEB2jHZw3bDIxUyNRsbuPtPasszUvlyaZGiNs_Z58YZ9ZHSfQbgVNxXGLx-Kk4v9thyphenhyphenb8FhvShsABOWXLOuD99GsMETwYZGvbQDcu/s320/20201231_190003.jpg" width="320" /></a></div><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFz401-sKFDP5R3X73aE0an6Zdh7csJSm9_CGS6Bv8QVs_nfDj4CU5pB-1o41w65EDB-IAqTP_4jnHkfuehMIJfmvJ93pRdRJxMr1pmbF6Go8AYkqHoebPnFRXq-1elc_JVQHI4qcmywGI/s2048/20201231_174321.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFz401-sKFDP5R3X73aE0an6Zdh7csJSm9_CGS6Bv8QVs_nfDj4CU5pB-1o41w65EDB-IAqTP_4jnHkfuehMIJfmvJ93pRdRJxMr1pmbF6Go8AYkqHoebPnFRXq-1elc_JVQHI4qcmywGI/w320-h240/20201231_174321.jpg" width="320" /></a></div><p>Om noen timer skriver vi år 2021. Ingen av oss vet hva året vil bringe - heldigvis.</p><p>Vårt håp for det nye året er at vi klarer å bli bedre kjent med alle hyggelige naboer som vi har fått nå. Dette er en helt ny situasjon for oss, og vi håper på mange hyggelige besøk.</p><p>Et sitat fra min tidligere sjef, Vebjørn Tandberg (Tandbergs Radiofabrikk) - som han avsluttet sin årlige juletale med: "Da håper jeg at det nye året vil gi oss mange utfordringer - slik at vi kan utvikle oss og trives!"</p><p></p><p style="text-align: center;"><span style="color: #cc0000; font-size: x-large;">Godt nytt år!</span></p><p> </p><br /><br /><br /><br /><br /><br /><br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-30261598007179004422020-01-04T23:07:00.000+01:002020-01-20T23:53:15.926+01:00Nytt år - nytt tiår... en oppdateringIgjen er det svært lenge siden jeg skrev noe her på denne bloggen. Har tenkt på det en lang stund, men altså ikke gjort noe mer enn det.<br />
<br />
I forbindelse med jul- og nyttårshelgen dukket det imidlertid opp litt inspirasjon til å gjøre noe mer enn å tenke på å skrive.<br />
<br />
<b>La meg starte med å se bakover.</b><br />
I løpet av de siste par årene har det vært en del opp- og nedturer. Dette har vært krevende - ikke bare for meg, men også for alle rundt meg - familie, venner og andre. Når jeg skriver dette ser det heldigvis ut til at situasjonen er på ganske stabil opptur.<br />
<br />
En av de viktigste erfaringene jeg har gjort i denne perioden er at familie og venner er utrolig viktig - ja, ikke bare viktig, men faktisk helt avgjørende for å komme igjennom de tøffeste periodene. <b>Det er utrolig godt å ha noen som oppmuntrer, inspirerer, eller stiller de nødvendige og kritiske spørsmålene.</b><br />
<br />
I løpet av det siste året har det blitt klart at gården der vi har bodd i snart 50 år skal selges. Vi solgte den for flere år siden til Tore, yngste sønn, og han regner med å selge eiendommen i løpet av 2020. Det betyr at vi må finne et nytt sted å bo.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgj-STayBawMlRWaF61VWPrSz1Ym-ZQzRivmCa_f74BLVxfAdRXfMDNYsgDmMbHhJA3TCJT9QghpIDNvgPmAdD96lTDxY6rEuJ3fVdlYFn3M8OTjRt1uHxz979i6mWUD4vH5LhutYtLjCpZ/s1600/Perspektiv.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1270" data-original-width="1600" height="252" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgj-STayBawMlRWaF61VWPrSz1Ym-ZQzRivmCa_f74BLVxfAdRXfMDNYsgDmMbHhJA3TCJT9QghpIDNvgPmAdD96lTDxY6rEuJ3fVdlYFn3M8OTjRt1uHxz979i6mWUD4vH5LhutYtLjCpZ/s320/Perspektiv.jpg" width="320" /></a>Det var ganske uvant å begynne å se på boligannonser og gå på visning. Også vanskelig å finne noe som falt i smak til en grei pris. Så kom vi i kontakt med Mesterbygg Østfold. De hadde satt opp et hus på et nytt felt her i Skiptvet. Jeg var på visning, men syntes at huset var for lite. Det viste seg imidlertid at samme firma også skulle bygge på nabotomten. Etter litt kontakt inngikk vi avtale om kjøp av huset når det er ferdig (sommeren 2020). Vi avtalte også noen mindre justeringer. Selv om det ikke er vi som bygger huset er det likevel spennende å følge med på prosessen.<br />
<br />
Ved årsskiftet gjorde jeg også en annen endring - jeg sa opp leieavtalen av kontoret jeg har hatt i Askim. Det siste året har det vært svært få klienter. Mye av årsaken er at jeg trappet ned annonseringen på Google og Bing. Kostnadene til lokaler og annonsering gjorde at motivasjonen for å fortsette som før ble redusert. De nevnte opp- og nedturene på privaten har også bidratt. Jeg vil likevel fortsette å jobbe med klienter som ønsker det, og mange års erfaring blir ikke borte så fort...<br />
<br />
<b>Så litt framover:</b><br />
<b>Jeg vil fortsatt jobbe med Reverse Therapy</b>, men på en litt annen måte. Mange av konsultasjonene vil skje på telefon. Der det er behov for ansikt-til-ansikt konsultasjoner har jeg mulighet til å leie et kontor sentralt i Askim. Jeg har imidlertid ingen fast adresse der.<br />
<br />
Innen august i år vil vi altså flytte til nytt hus og få ny adresse: Brekkestubben 6 i Skiptvet. Da blir det bl. a. gangavstand til både butikk og treningssenter.<br />
<br />
Nå, rett etter årsskiftet, kan jeg feire 5-årsjubileum som Yogainstruktør hos Skiptvet Treningssenter. Dette er en aktivitet som har vært, og fortsatt er interessant. Positive tilbakemeldinger fra elevene bidrar selvsagt også til motivasjon. De siste årene har jeg hatt to økter hver uke - mandag formiddag og tirsdag eller onsdag kveld. Jeg regner med å fortsette med dette så lenge helsa holder og senteret ønsker å ha meg der....<br />
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-53887898051470435582018-07-29T14:11:00.000+02:002018-07-29T14:11:59.806+02:00Skrive om mat?Det finnes utallige blogger med mat som tema. Konkurransen mellom de blggerne som ønsker oppmerksomhet på dette feltet er stor, og det er trolig ikke behov for enda flere som skriver om dette temaet.<br />
<br />
Likevel - jeg velger å gjøre et lite forsøk.<br />
<br />
<b>Bakgrunn:</b><br />
For noen år siden fikk en i familien påvist intoleranse for hvete (gluten) og et par andre kornsorter. Det innebar å kutte ut matvarer med gluten. Det var litt krevende i starten, men det gikk bedre etter hvert. Mange serveringssteder har også blitt ganske flinke til å tilby mat uten gluten.<br />
<br />
Så - for snart et år siden fikk samme person (som er min kone, Aud) påvist intoleranse for melk. Altså ikke bare laktose (melkesukker), men også melkeprotein (kasein). Det finnes mange meieriprodukter som ikke inneholder laktose, men nesten ingen som er helt melkefri. Det skapte en god del utfordringer, siden ikke bare melk, men også ost, smør, sauser, supper og mange andre av de vanlige ferdigproduktene måtte bort.<br />
<br />
<b>Hva kunne gjøres?</b><br />
Det første som måtte til var å lese innholdsdeklarasjon på nesten alt av matvarer og velge kun det som var trygt. Dernest var det nødvendig å finne andre måter å lage mat på eller sette sammen måltider på av trygge ingredienser. Etter noen måneders prøving og feiling kjennes det greit å publisere litt av det som har kommet ut av dette. I de følgende innleggene vil jeg prøve å presentere (veldig enkle) matretter som er fri for både gluten og melk.<br />
<br />
<b>Kom gjerne med ønsker og forslag!!</b><br />
Har du en favorittoppskrift på mat uten gluten og melk som du vil dele med andre - så lager jeg gjerne plass på denne bloggen!<br />
<br />
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-31892969053546671322017-10-15T12:54:00.003+02:002017-10-15T13:17:55.014+02:00Ny startDenne bloggen har vært tilnærmet "død" i to år, men i dag kom litt inspirasjon til å skrive litt igjen. Samtidig har jeg endret tittelen på bloggen - tatt bort referanse til ME og dermed gjort den litt mer <br />
generell.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyGuM45WGaqpwJHatRi3CiNhNtKkuA9e06spWKFeQj6jzfDgBQFYgeV8PctIgBYrskufHHBao6kI6u8NysTH7wmL6OFE-70UmeN3em6pataSat1AeOOuflj3xVUvqODG8ARnQhVfwnPBKi/s1600/DSC_3592b.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1390" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyGuM45WGaqpwJHatRi3CiNhNtKkuA9e06spWKFeQj6jzfDgBQFYgeV8PctIgBYrskufHHBao6kI6u8NysTH7wmL6OFE-70UmeN3em6pataSat1AeOOuflj3xVUvqODG8ARnQhVfwnPBKi/s320/DSC_3592b.jpg" width="276" /></a>Jeg vil fortsatt skrive litt om samspillet mellom kropp og sinn, men også ta med andre ting som har opptatt meg stadig mer de siste par årene. Jeg tenker da på bl. a. Yoga, Qi Gong og Tai Chi. Dette er aktiviteter som jeg har holdt på med i mange år, og som jeg har erfart er svært bra for både kropp og sinn.<br />
<br />
<b>Terapi</b><br />
Denne bloggen ble startet bl. a. for å fortelle om terapivirksomheten som jeg har holdt på med siden 2005. De siste par årene har ulike årsaker ført til mindre aktivitet på dette området, selv om jeg fortsatt prøver å hjelpe mennesker til å kjenne, forstå og reagere på de berømte "signalene fra kroppen".<br />
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Andre aktiviteter</b></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjF5aV5uP8dZ_IS1G2UT-GdAf4lJQ6sxc7Ay7R0-TxucjlO0jUfFvPgKtfCLhks4Aet4bw0ifFWwn1CN7VCyFpXKt1-OihKKJmYBRgKSHhGJ1ktYJ2VFpxgYz3iK-ccG7p0ifMah4tXy037/s1600/DSC_4047.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1504" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjF5aV5uP8dZ_IS1G2UT-GdAf4lJQ6sxc7Ay7R0-TxucjlO0jUfFvPgKtfCLhks4Aet4bw0ifFWwn1CN7VCyFpXKt1-OihKKJmYBRgKSHhGJ1ktYJ2VFpxgYz3iK-ccG7p0ifMah4tXy037/s200/DSC_4047.jpg" width="186" /></a>Jeg startet med Yoga hos <a href="http://www.maranjayoga.com/" target="_blank">MaranjaYoga</a> for 8 år siden, og er der fortsatt. Startet med Qi Gong og Tai Chi et par år senere på samme sted. For et par år siden, når <a href="http://skiptvet.spenst.no/" target="_blank">Skiptvet Treningssenter</a> startet, ble jeg "overtalt" til å prøve meg som yogainstruktør - noe jeg fortsatt holder på med. Vi har nå to "drop-in" timer hver uke for de som er medlemmer.<br />
<br />
<b>Kommentarer?</b><br />
Som før, setter jeg fortsatt pris på kommentarer - og gjerne forslag til temaer å skrive litt om.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2jA_9lcW8gW_HMyqONc6lNMckirbkrE2tsN7uQiADPpGcwP5p5qbBfnbZh09TRM78Lztd3B2KremzS0bVcTPb0fjrCpKGKImYruRM0-30-ubqztYrtf8pDXTvIk9r8cRSYC92JYEMJxdL/s1600/DSC_4166b.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="727" data-original-width="1063" height="271" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2jA_9lcW8gW_HMyqONc6lNMckirbkrE2tsN7uQiADPpGcwP5p5qbBfnbZh09TRM78Lztd3B2KremzS0bVcTPb0fjrCpKGKImYruRM0-30-ubqztYrtf8pDXTvIk9r8cRSYC92JYEMJxdL/s400/DSC_4166b.jpg" width="400" /></a><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-26674223019998322632015-09-28T14:57:00.003+02:002015-09-28T17:28:07.989+02:00Formynderi og tullete regler<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVOcbTzywTL7HPJnm5AlTDPb7uFr29q065yRSL87SdvZ_EAuFzmQ9gwJi_SdxPIOSSH9wZ_Jlw-89q1Cd14xgCtZ_8X5FU3qHogdp2rkNcAcv8MJ4_A31JzMOlSioYH4tdk2qLVowomzQs/s1600/pills.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVOcbTzywTL7HPJnm5AlTDPb7uFr29q065yRSL87SdvZ_EAuFzmQ9gwJi_SdxPIOSSH9wZ_Jlw-89q1Cd14xgCtZ_8X5FU3qHogdp2rkNcAcv8MJ4_A31JzMOlSioYH4tdk2qLVowomzQs/s200/pills.jpg" width="193" /></a>Det er svært mange her i landet som importerer vitaminer og andre typer kosttilskudd fra utlandet. Noen gjør det <br />
helt på eget initiativ, mens andre gjør det etter råd fra lege. Dette har stort sett fungert greit for de aller fleste, selv om norske regler har vært mye mer restriktive enn f. eks. EU-reglene.<br />
<br />
Så har våre folkevalgte funnet det for godt å stramme inn enda mer på gjeldende regler. Resultatet er at fra 1. oktober 2015 blir det mye vanskeligere eller umulig å importere slike produkter selv.<br />
<br />
<ul>
</ul>
Jeg vet ikke hvorfor Stortinget har gjort denne lovendringen.... det kan være flere årsaker, f. eks.<br />
<br />
<ul>
<li>En alt for sterk trang til å kontrollere alle -å være formyndere</li>
<li>En mistro til at folk ikke vet sitt eget beste.</li>
<li>Påvirkninger fra gammeldagse leger som ikke har fått med seg nye trender innen faget sitt</li>
<li>En legemiddelbransje som vil ha mer kontroll og tjene mer.</li>
</ul>
Uansett årsak er dette en lovendring som vil få store konsekvenser for veldig mange som trenger disse preparatene. Om en lege skal skrive resept på f. eks. sterke D-vitaminer så vil prisen på produktet mangedobles, ettersom det da må importeres og selges via apotek.<br />
<br />
Det finnes mange sterke historier og meninger om dette, f. eks. på en Facebookgruppe: <a href="https://www.facebook.com/groups/513272555517926/?fref=nf" target="_blank">https://www.facebook.com/groups/513272555517926/?fref=nf </a><br />
<br />
Det seriøse og kunnskapsbaserte tidsskriftet <a href="http://vof.no/nyttregelverk_for_kosttilskudd/" target="_blank">Helsemagasinet - vitenskap og fornuft</a> - har også viet dette oppmerksomhet.<br />
<br />
Sist, men ikke minst - <a href="http://berli.no/esaklage.pdf" target="_blank">EU /ESA liker heller ikke de nye reglene og har henvendt seg til norske myndigheter og bedt dem om å ha regler i samsvar med gjeldende lover i EU / EØS</a><a href="http://berli.no/esaklage.pdf" target="_blank"></a><br />
<br />
Jeg håper at ansvarlige myndigheter forstår at de nye reglene vil kunne skade mange og lage problemer for enda flere - og at de tar konsekvensen av dette og enten går tilbake til gamle regler eller legger seg på samme linje som EU /EØS. Du kan gjerne være med å påvirke, f. eks. gjennom gruppen(e) på Facebook eller på andre måter.<br />
<br />
<br />
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-28734543037690879342015-05-16T23:47:00.001+02:002015-05-17T17:41:22.576+02:00TV2 Nyhetskanalen - tullete infoBle irritert i dag når jeg så på et innlett på TV2 Nyhetskanalen (16. mai 2015). De presentert en ny, banebrytende app (program for mobil/nettbrett) som gir deg muligheten til å sende dine egne "TV-programmer" - eller dele dine opplevelser med lyd og bilde med andre.<br />
<br />
En ung og ikke veldig erfaren it-"ekspert" dukket opp i studio med et par mobiltelefoner som benyttet den aktuelle appen. Han viste bilder av de som var i studio med begge telefonene og var veldig begeistret for denne spennende muligheten til å dele opplevelser.<br />
<br />
En av Nyhetskanalens programledere forsøkte seg med et spørsmål om det var greit å filme eller dele lyd og bilde fra det man opplever. Det kom dessverre ikke noe skikkelig svar....<br />
<br />
Jeg reagerte på to ting i denne reportasjen:<br />
<br />
1. Det er ikke tillatt å publisere eller dele bilder uten samtykke fra de som opptrer på bildene. Det er noen unntak, men hovedregelen er at man må få tillatelse fra de som er med på filmen eller bildene - hvertfall om diss kan gjenkjennes. Oppfordringen er derfor - om noen tar bilder, tar opp film eller streamer live bilder, så MÅ de ha tillatelse fra de som er med på bildene. Blir du utsatt for noen som distribuerer bilder eller video av deg uten at du har gitt samtykke - send regning til vedkommende. Passende beløp - fra kr 5.000 til 50.000.<br />
<br />
2. Det var ellers fornøyelig å se at "IT-eksperten" gikk i baret på det aller mest elementære når det gjelder å publisere bilder og ikke minst film/video på nettet - mobiltelefonen må holdes HORISONTALT, slik at bildet får en liggende (landscape) format - på samme måte som en TVskjerm. Dette hører med til barnelærdommen.<br />
<br />
Ellers - den aktuelle appen er sikkert interessant, men - bruk den med forsiktighet, hold telefonen horisontalt og få samtykke fra de du tar bilder av.<br />
<br />
Synspunkter???<br />
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-59445073849464659642015-02-07T15:26:00.002+01:002015-02-07T15:28:07.737+01:00Mister vi et viktig språk?<div style="text-align: left;">
</div>
Det snakkes en del om mobiltelefonens plass i samspillet mellom mennesker. Vi har alle sett ellet opplevd at flere som f. eks. deltar på et møte ikke er egentlig tilstede, men opptatt med ett eller annet på telefonen. Det kan være lesing av nyheter, epost, meldinger eller sosiale medier som har fått førsteprioritet. Resultatet er som oftest at de det gjelder egentlig ikke er tilstede eller deltar på møtet - de bare er der. Mange ganger kan dette føre til dårlige møter, irritasjon hos de andre og ikke minst dårlig bruk av både egen og andres tid.<br />
<br />
I samspill mellom mennesker kan denne prioriteringen få helt andre konsekvenser. Er man på restaurant med sin kjære er det direkte uhøflig å la telefonen få størst oppmerksomhet. Sammen med gode venner sender man et tydelig signal til de øvrige om at "dere fortjener ikke samme oppmerksomhet som telefonen min" - selv om man kanskje ikke mener det. Venner med en slik prioritering vil jeg helst ikke ha (om jeg kan velge).<br />
<br />
Men - tittelen i denne bloggen sier noe om språk. Jeg tenker da på det språket som kroppen vår benytter. Vi "snakker" til andre med øynene, ansiktet hendene osv. Dette språket er vesentlig for oss alle, selv om noen ikke er oppmerksom på det og ikke benytter det aktivt. Det er likevel viktig for de fleste av oss å kunne tolke eller forstå det som ikke blir sagt med ord. Ord utgjør faktisk bare omkring en tredjedel av den kommunikasjonen vi har med hverandre....<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhilIpnSoyaHl_68GEeLA9CZd9kJ6bwIQtZPcTE0IT3LQgn6QQQZ_GSIfuJrhGoEInBYZbE2lP2U6AjxbGSapHbuVvKZMHQ4BWR8dNj9jEmlgtbbrszP9rLt40eLsvZ9BUbMHOsthChZ_nd/s1600/kommunikasjon.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhilIpnSoyaHl_68GEeLA9CZd9kJ6bwIQtZPcTE0IT3LQgn6QQQZ_GSIfuJrhGoEInBYZbE2lP2U6AjxbGSapHbuVvKZMHQ4BWR8dNj9jEmlgtbbrszP9rLt40eLsvZ9BUbMHOsthChZ_nd/s1600/kommunikasjon.jpg" height="146" width="400" /></a><br />
Eksempel. Du spør en venn det vanlige spørsmålet: "Åssen går det med deg". Svaret du får er sikkert "Bare bra". Samtidig kan du legge merke til - gjerne ubevisst - at det er "noe" som ikke stemmer. Den som sier "bare bra" med munnen sier kanskje noe helt annet med kroppen. Hva skal du da tro på? Kroppen, selvfølgelig! De fleste av oss kan si usannheter, men nesten ingen kan lyve med kroppen. Ofte er det viktig, ja noen ganger til og med avgjørende, å vite om vi blir presentert for sannhet eller bløff.<br />
<br />
Et annet eksempel: Du er på et marked og en selger forteller om alle fordelene med produktet sitt. Du stiller kanskje noen spørsmål, og får sannsynligvis svar som skal overbevise deg om å handle. Er du trent i å "lese" hva selgerens kropp sier, så vil du kanskje kjenne at "noe" ikke stemmer helt. Du velger derfor å ikke handle. <br />
<br />
Kan bruk av mobiltelefon påvirke vår evne til å forstå andres kroppsspråk? Jeg tror det. Med masse trening i å kommunisere uten å ha kontakt med fysiske mennesker vil vi gradvis bli mindre dyktige til å forstå dette språket. Resultatet kan være at vi går glipp av informasjon som er viktig for oss.<br />
<br />
En annen side av denne elektroniske kommunikasjonen er at hjernen vår hele tiden forsøker å tolke det vi hører eller leser. Når vi ikke har tilgang til kroppsspråket vil hjernen lett begynne med feiltolking og ofte også med "katastrofetolkning". Det som var ment som en spøk kan lett tolkes som alvor når vi ikke har den ekstra informasjonen som vedkommendes kroppsspråk gir oss.<br />
<br />
Så - logg av. Legg bort telefonen når den ikke er HELT nødvendig.<br />
Jeg er ganske sikker på at livet blir litt bedre da.<br />
<br />
Synspunkter?<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-39311632734705874982015-01-11T18:15:00.003+01:002015-01-12T07:58:27.174+01:00Sikkerhetsventil?<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1hbVYFaso2cI4UD8Tmmzfv7Tpk4Dh032HSbwxAfvCbHDJ9PFn_sDmZizJC8qgqkTtZ8I-hYP_LduXZtX-QTSlalZinH4GxtZU-B_wt0sE6UXGm6dgINj8wbYr3uoMEDv296YvU1qmEfv9/s1600/IMG_2837.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1hbVYFaso2cI4UD8Tmmzfv7Tpk4Dh032HSbwxAfvCbHDJ9PFn_sDmZizJC8qgqkTtZ8I-hYP_LduXZtX-QTSlalZinH4GxtZU-B_wt0sE6UXGm6dgINj8wbYr3uoMEDv296YvU1qmEfv9/s1600/IMG_2837.JPG" height="200" width="150" /></a>Etter å ha sett en reportasje på TV nylig, om en 10 år gammel gutt med diabetes 1 begynte jeg å fundere litt... Velger å dele disse funderingene - kanskje noen har synspunkter.<br />
<br />
Diabetes 1 betyr at bukspyttkjertelen ikke produserer insulin. Det kan sikkert være mange årsaker til dette, men jeg nøyer meg med at det ikke blir produsert insulin i kroppen.<br />
<br />
Kroppen benytter insulin først og fremst som en sikkerhetsventil (den eneste) mot høyt blodsukker. Insulin gir også kroppen beskjed om å lagre energi som fett - i tilfelle næringstilgangen skulle bli dårligere. Vi trenger altså insulin for å holde blodsukkeret nede på et normalt nivå.<br />
<br />
Dette fører til to spørsmål:<br />
1. Hvorfor stiger blodsukkeret til et for høyt nivå?<br />
2. Kan noe annet enn insulin holde blodsukkeret på et normalt nivå?<br />
<br />
Jeg har forstått det slik at blodsukkeret stiger fordi kroppen har fått inn ulike former for sukker (karbohydrater) i mat og drikke uten at den har behov for alt dette umiddelbart. Den har da to muligheter - enten å øke aktiviteten for å forbrenne mer sukker eller benytte den eneste sikkerhetsventilen den har, å øke insulinproduksjonen. Insulinet reduserer da blodsukkeret og sørger for at sukkeret enten skilles ut eller omdannes til fett som lagres i kroppen. Når blodsukkeret synker gir det sultfølelse - kroppen tror det er lite tilgjengelig energi og ber om påfyll. Dermed er man inne i en slags vond sirkel. Denne kan forsterkes om insulininntaket blir for stort. Blodsukkeret blir for lavt og man må innta sukker i en eller annen form for å få det opp igjen.<br />
<br />
Til det andre spørsmålet.... Det er, så vidt jeg vet, kun karbohydrater som påvirker blodsukkeret direkte. De andre næringsstoffene, fett og proteiner må behandles i kroppen og gjøres om til glukose (sukker) før den kan gjøre seg nytte av dem. Denne funksjonen er vanligvis i orden, selv om man har diabetes 1. Når kroppen venner seg til å hente næring fra fett og proteiner vil den omdanne bare så mye av dette som den trenger og prosjonere ut blodsukker slik at nivået holdes noenlunde normalt. Dette vil altså redusere eller kanskje fjerne behovet for insulin, men krever selvsagt en omfattende omlegging av kostholdet. Mange som ikke har diabetes lever utmerket uten å innta sukker og har et
kosthold som inneholder minimalt med andre former for karbohydrater. Dette er også den "behandlingen" som oftest benyttes av de som har diabetes 2, der kroppen produserer insulin men kan ikke gjøre seg nytte av den. <br />
<br />
Spørsmålet til slutt blir da: Er det nødvendig å ta insulin rett og slett fordi vi har et feil kosthold?<br />
<br />
P.S.<br />
Jeg er ikke lege og har heller ikke medisinfaglig bakgrunn.<br />
Disse funderingene må derfor ikke benyttes for å endre et behandlingsopplegg som er gitt av lege.<br />
<br />
Synspunkter / kommentarer?<br />
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-7754018623404533302014-11-02T11:32:00.001+01:002014-11-03T07:49:25.153+01:00Skal jeg be med meg kompisen min på trening?<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjK4Hdf-72QrABBkonjbQKXvGxt5zKEXAGJeScz5EkkoKOmHnHlPd7W9tZJKwfTNa-2LhFH6Jdnyp5M4Yem7oAYyKYwfI9O4dVHoSDVQGqGJzjdaQBN-yXs1-hUzq9NlsCatbXp96eXOPVv/s1600/runner-blue.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjK4Hdf-72QrABBkonjbQKXvGxt5zKEXAGJeScz5EkkoKOmHnHlPd7W9tZJKwfTNa-2LhFH6Jdnyp5M4Yem7oAYyKYwfI9O4dVHoSDVQGqGJzjdaQBN-yXs1-hUzq9NlsCatbXp96eXOPVv/s1600/runner-blue.jpg" /></a>For en tid siden fikk jeg en telefon fra en fyr som fortalte at kammeraten hans, som han hadde trent en del sammen med, hadde blitt syk. ME-diagnose. Han som ringte var veldig usikke på hvordan han skulle forholde seg til dette. Han ville gjerne ha kammeraten sin "tilbake", men visste ikke hva han kunne gøre eller finne på for å hjelpe. Tidligere hadde begge trent litt og hatt mye glede av det. Nå hadde den syke kammeraten blitt motløs, orket lite, og satt for det meste inne og kjedet seg.<br />
<br />
Det konkrete spørsmålet han stilte var: "Er det ok å be med meg kopmisen min på trening? Det er ikke noe problem å få det til slik at han gjøre det han orker, og jeg kan kjøre ham til og fra treningen".<br />
<br />
Mange av de klientene jeg har stiller omtrent det samme spørsmålet, men da gjelder det dem selv. Da ligger det ofte allerede en motivasjon bak spørsmålet, og derfor kan det være enklere å gi et godt svar. I denne situasjonen visste hverken spørreren eller jeg noe om motivasjonen til vedkommende.<br />
<br />
Det er helt sikkert mange rundt omkring som har familie eller venner med en eller annen som er syk på denne måten. Det kan være snakk om ME, utbrenthet, "møtt veggen", kronisk utmattelse, stress osv. Hvordan forholder vi oss til de som har slike utfordringer? Lar vi dem "være i fred", overtaler vi dem til å være med på ulike ting, ber vi dem om å "skjerpe seg" eller....? De fleste av oss vil jo gjerne hjelpe i en slik situasjon, men hvordan?<br />
<br />
Jeg kan tenke meg å høre litt hva dere tenker om dette, hvilke erfaringer dere har gjort, hvordan resultatene har blitt osv. før jeg presenterer mine egne tanker omkring slike situasjoner.<br />
<br />
Legg gjerne igjen en kommentar!<br />
Håper å høre fra dere!<br />
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-67011197230087941922014-07-09T15:50:00.000+02:002014-07-09T23:18:36.525+02:00Å følge drømmenVi hører noen ganger om mennesker som har fulgt en drøm. Ofte er det solskinnshistorier - de som har hatt en drøm om ett eller annet og gjort noe for å følge den - har lykkes og kanskje nådd det målet som en gang sikkert var bare en fjern tanke.<br />
<br />
Jeg ble inspirert til å skrive litt om dette for noen uker (eller måneder) siden (i april 2014). Det hele startet med at vi skulle møte noen venner som vi dessverre ikke ser så ofte. <br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8NNBwPL30cFevuDLQ4lob18cXH5LnJ4VdELUUzi74cYFQY5HTJM-ZsKKXNwoymDccTpU7iW1FWAbXeAD9ZuIF8H-60C0TsyBzriCMnfDZ8Rq3mv6Z5MrySS46KlssnlgWAaWGDqubuxrv/s1600/IMG_2767b.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg8NNBwPL30cFevuDLQ4lob18cXH5LnJ4VdELUUzi74cYFQY5HTJM-ZsKKXNwoymDccTpU7iW1FWAbXeAD9ZuIF8H-60C0TsyBzriCMnfDZ8Rq3mv6Z5MrySS46KlssnlgWAaWGDqubuxrv/s1600/IMG_2767b.jpg" height="240" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Emmas Bed & Breakfast</td></tr>
</tbody></table>
De har fulgt det som kanskje var deres drøm og har veldig lang vinterferie i bobil i nærheten av Middelhavet. Vi skulle møte dem i Strømstad og kombinere med litt harryhandel. Det var imidlertid vanskelig å finne et sted å overnatte. Den eneste muligheten for ledige rom var hos noe som heter "Emmas Bed and Breakfast". Etter litt leting fant vi omsider dette stedet. Langt fra like imponerende som Quality Spa, bare noen hundre meter unna, men likevel greit nok for en overnatting - trodde vi. Forventningene var ikke store....<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyyCsy4xluFjqsOd7KJZxn08MCTTrD5qOQlFPKH1nJU-HgLIfv3g_ljS7Q5VZwpNeg9N1-58QT18T_FirOAXOFizRAFvQlECVIJtl3G_d2wN7BpmrScoa7yLq361Phs2Gnvw3NuwzJ8crE/s1600/IMG_2770b.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyyCsy4xluFjqsOd7KJZxn08MCTTrD5qOQlFPKH1nJU-HgLIfv3g_ljS7Q5VZwpNeg9N1-58QT18T_FirOAXOFizRAFvQlECVIJtl3G_d2wN7BpmrScoa7yLq361Phs2Gnvw3NuwzJ8crE/s1600/IMG_2770b.jpg" height="150" width="200" /></a>Vi blir møtt i døren til huset fra 1734 av en blid vertinne som snakker bergensdialekt. Hun viser oss rundt i det gamle, men nyrestaurerte huset. Det virket umiddelbart "hjemmekoselig". En stor terrasse gjør det trivelig å sitte utendørs og roe ned med litt godt drikke. Vi var foreløpig de eneste gjestene, men flere var ventet.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgY-25Cn2MlNiN0jZoZEmK-ac6MQCPJptheCvR0PqOGsQEB6Jj1Lt8roKS22zoJcCwQXgXrFkstk4X4QwCFqPYRMAav2pQ5e8Ig2EJWcR5YWnirVcRw38JzWYUQBge9k5b8BwMLfsjzyyiL/s1600/IMG_2783b.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgY-25Cn2MlNiN0jZoZEmK-ac6MQCPJptheCvR0PqOGsQEB6Jj1Lt8roKS22zoJcCwQXgXrFkstk4X4QwCFqPYRMAav2pQ5e8Ig2EJWcR5YWnirVcRw38JzWYUQBge9k5b8BwMLfsjzyyiL/s1600/IMG_2783b.jpg" height="211" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Emmas B&B - inne på golfbanen - 10 min. fra Strømstad sentrum</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Siden dette var et Bed & Breakfast-sted måtte vi ordne oss middag ett eller annet sted. Vi spurte vertinnen om hvilke muligheter som fantes i nærheten (Emma's ligger inne på golfbanen, rett ved Quality Spa). Hun fortalte velvillig om at vi kunne spasere noen hundre meter over golfbanen, ta en gratis kabelferge over det smale sundet til Strømstad sentrum. Der var det rikelig med muligheter. Så legger hun overraskende til: "Men hvis dere har lyst til å være her kan jeg gjerne lage middag til dere". Vi takket ja til det generøse tilbudet, ble enige om hva vi ønsket, og avtalte tidspunkt for middagen. Siden hun måtte inn til sentrum og handle råvarer til måltidet ble en av oss spurt om å være vertskap så lenge - i tilfelle noen av de andre gjestene skulle dukke opp.<br />
<br />
Nydelig mat kom på bordet til avtalt tid, og vi fikk også tilbud om å benytte vertinnens private stue utover kvelden (det var lite andre oppholdsrom i huset - helt naturlig for et B&B-sted). Vertinnen, <a href="mailto:elina.bjorck@hrhuset.no" target="_blank">Elina B. Bjørck</a>, forteller at hun gjerne kan servere middag til gjester som ønsker det. Det er selvsagt ikke et standardtilbud, og det må avtales på forhånd.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjATSbqrhE41j7itcNLFFSMyKY53cCOEI7mC5VBsSpq-4kCBwvDq6X18w17wfvp7cLGQ3VcLj8oupMs_esYdcGLE_H7ECVezgz-PbP155Ay5Pecy0wxBqYvd2FhC7obO42rnhSzOeZ2dPsJ/s1600/IMG_2786b.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjATSbqrhE41j7itcNLFFSMyKY53cCOEI7mC5VBsSpq-4kCBwvDq6X18w17wfvp7cLGQ3VcLj8oupMs_esYdcGLE_H7ECVezgz-PbP155Ay5Pecy0wxBqYvd2FhC7obO42rnhSzOeZ2dPsJ/s1600/IMG_2786b.jpg" height="240" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vertinnen med en flott og velsmakende frokost</td></tr>
</tbody></table>
Neste morgen kunne vi innta en elegant og velsmakende frokost. Jeg pratet også litt med Elina. Det er ikke så ofte jeg møter noen med slik glød og entusiasme som hun viste. Hun fortalte at hun i flere år har jobbet i næringslivet og etablert sin egen virksomhet (<a href="http://www.hrhuset.no/" target="_blank">HR-huset</a>) med en rekke ansatte. Hele tiden hadde hun imidlertid en drøm om en gang å eie og drive et vertshus eller overnattingssted. Noen måneder tidligere hadde dette stedet vært til salgs. Elina bestemte seg for å følge drømmen sin. Hun solgte huset sitt og flyttet til en liten leilighet. Hun har trappet ned jobben til 50% (som aktiv styreleder i firmaet) og pendler mellom Oslo og Strømstad for å drive Emmas Bed & Breakfast. Hun sier selv: <span style="color: #1f497d; font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-fareast-language: EN-US;"><span style="color: purple;">Via en venn fant jeg Emma’s B&B på finn.no – tror kanskje
dette var «ment to be», da dette var et nydelig sted med akkurat 5 rom, som jeg
hadde sett for meg. Min yngste datter heter </span></span><span style="color: #1f497d; font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-fareast-language: EN-US;"><span style="color: purple;"><span style="color: #1f497d; font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-fareast-language: EN-US;"><span style="color: purple;">også </span></span> Emma…. :-) </span></span><br />
<br />
Det korte oppholdet hos Elina, sammen med historien hennes, gjorde et sterkt og veldig positivt inntrykk. Det resulterte også i noen funderinger... Hvilke drømmer har <b>jeg</b>? Tør jeg å følge dem?<br />
<br />
Jeg sender også spørsmålet videre til deg som leser dette - hvilke drømmer har <b>du</b>? Tør du å følge dem? <br />
<br />
Til slutt en liten, og velfortjent "reklame":<br />
Skal du til Strømstad og trenger et stille og trivelig sted å overnatte - sjekk <a href="http://emmasbedandbreakfast.se/" target="_blank">Emmas Bed and Breakfast! </a><br />
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-80864877854026352592014-03-29T10:47:00.001+01:002014-04-08T18:31:02.447+02:00Mindfulness<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEio6PHzODyoaRJEAgVR7S6BISBhHnDKgvu_O8SMA-M0dkCuXUqFvjxgccSF4a_HnbPGNChUhJ8Wq82EVHOLHlqKOQIOb0H89rDtMytqGhYDza-yxMSIoe7bBFjm7AxH9w7T1DWrBC7EKEau/s1600/mindfulness-stemning.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEio6PHzODyoaRJEAgVR7S6BISBhHnDKgvu_O8SMA-M0dkCuXUqFvjxgccSF4a_HnbPGNChUhJ8Wq82EVHOLHlqKOQIOb0H89rDtMytqGhYDza-yxMSIoe7bBFjm7AxH9w7T1DWrBC7EKEau/s1600/mindfulness-stemning.jpg" height="212" width="320" /></a>Ordet mindfulness har blitt et moteord som egentlig kan være litt misvisende. Det betyr jo ikke at tankene er fyllt opp av noe. Betydningen er mer i retning av oppmerksom tilstedeværelse eller oppmerksomt nærvær som ofte benyttes på norsk. I denne tilstanden er du oppmerksom på hva som skjer akkurat nå. Oppmerksomheten kan være på ytre ting som lyder, synsinntrykk, lukt, smak eller den kan være på dine indre følelser, fornemmelser og ting som skjer i kroppen (f. eks. pusten).<br />
<br />
De fleste former for meditasjon er ulike former for mindfulness. Mindfulenss kan også oppnås gjennom f. eks. Yoga, Tai Chi og Qi Gong.<br />
<br />
Noen få nøkkelpunkter om Mindfulness:<br />
<br />
<ul>
<li><b>Bevissthet.</b> Du er helt bevisst på at du er "i kroppen", akkurat NÅ - i øyeblikket.</li>
<li><b>Observasjon.</b> Du legger merke til tanker som kommer og går, til pusten din eller ytre ting som skjer.</li>
<li><b>Tilstedeværelse.</b> Du er fullt og helt tilstede i det som skjer</li>
<li><b>Oppmerksomhet.</b> Du benytter passiv / nøytral oppmerksomhet på indre og ytre hendelser</li>
<li><b>Våkenhet.</b> Du er helt oppmerksom på det som skjer - ikke i en slags halv-sovende tilstand</li>
<li><b>Frigjort.</b> Du er ikke bundet opp til tanker og vurderinger. Du lar dem komme og gå uten å bli dratt inn i dem.</li>
<li><b>Ikke-vurderende.</b> Du er med på det som skjer og vurderer ikke om du gjør det rett eller feil.</li>
</ul>
<br />
I <a href="http://www.reverse-therapy.no/firststep" target="_blank">Reverse Therapy</a> benytter vi ofte enkle former for Mindfulness for å hjelpe klienten til å bli oppmerksom på følelser og fornemmelser i kroppen. Dette er grunnlaget for i neste trinn i prosessen som er å forstå hva følelsene betyr (hva kroppen oppmuntrer deg til) og til sist å sette ut i livet det kroppen ber deg om (lytte til kroppen).<br />
<br />
Ulike hjelpemidler, som f. eks. innspilte veiledninger kan gjerne benyttes ved praktiseringen av mindfulness. Slike instruksjoner kan hjelpe deg til å komme i gang. Etter hvert vil du ganske sikkert finne fram til hvordan du kjenner at du vil praktisere oppmerksom tilstedeværelse.<br />
<br />
Om
du skulle ha lyst til å forsøke, kan du finne instruksjoner på f.
eks.<a href="http://franticworld.com/free-meditations-from-mindfulness/" target="_blank"> http://franticworld.com/free-meditations-from-mindfulness/</a>
(instruksjonene er på engelsk). Jeg har også noen tanker om å spille inn
noen enkle instruksjoner som kan være en hjelp for å komme i gang med
din egen form for mindfulness. Fortell meg gjerne om dette er noe som kan være av interesse for deg.<br />
<br />
Lykke til med Mindfulness. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-58227856522114011602014-03-24T11:09:00.002+01:002014-03-24T12:57:59.773+01:00Prioritering....<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-amuTCSS18bix04zEyRo4znXwlfcbQRt1zOH9OHjn9GtYthOXUWLmF5JHXgw1GCTSqx8-QqogGM9wTTnntyKzLAEVpL8xXvUCC8DXZ1j-4evwgLO4PjakAfOG-Qka8yHq8O81eKkLJuqY/s1600/klokke.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-amuTCSS18bix04zEyRo4znXwlfcbQRt1zOH9OHjn9GtYthOXUWLmF5JHXgw1GCTSqx8-QqogGM9wTTnntyKzLAEVpL8xXvUCC8DXZ1j-4evwgLO4PjakAfOG-Qka8yHq8O81eKkLJuqY/s1600/klokke.jpg" height="200" width="195" /></a>Jeg snakker ofte med mennesker som er i en situasjon der hverdagen tar overhånd på en eller annen måte. Massevis av oppgaver og "må-ting" fyller dagene og vel så det. Hvordan skal man da få tid til å trene i tillegg?<br />
<br />
De fleste klientene jeg snakker med forteller historier som ligner på hverandre. De har havnet i en situasjon med for mye å gjøre. De har følt at de burde forandre på noe, men har ikke visst hva, eller hvordan. Så har valget gjerne blitt å kutte ut de få "har lyst til - bare for meg selv" tingene. Det er dessverre så alt for lett å sette sine egne behov etter andres. Dermed blir påfyll av energi og inspirasjon borte, og den negative spiralen er et faktum.<br />
<br />
Går det an å endre på dette?<br />
Svaret er JA, og det er faktisk helt nødvendig! Alternativet er å "møte veggen" eller før eller siden "gå på en smell" på en eller annen måte. Men hvordan - det er jo ikke mer tid å ta av? Siden vi er i ulike situasjoner vil jeg nevne noen få ting som <b>kan</b> gjøre forskjell:<br />
<br />
<ul>
<li>Lag deg en liste over flere ting du liker eller likte å gjøre - bare for deg selv.</li>
<li>Gjennomgå en typisk dag og skriv gjerne ned hvor mye tid du bruker på ulike ting som f. eks. jobb, ulike fritidsaktiviteter, TV-titting, sitte forran PC-en / oppdatere eller følge med på Facebook osv. Se om det finnes noe som du egentlig ikke trenger å gjøre, og som heller ikke gir deg mer energi. Du kan eventuelt prøve en <a href="http://www.vg.no/spesial/2013/tidsklemma/" target="_blank">"tidsklemmekalkulator" som jeg fant på VG</a> mens jeg jobbet med dette innlegget.</li>
<li>Stiller du opp for andre, utenfor familien, selv om de like gjerne kunne gjøre tingene selv?</li>
<li>Får du de andre i familien til å ta sin del av "må-tingene"? Om det kommer protester går det likevel an å stille krav. </li>
<li>Kjører du barna på et utall aktiviteter hver uke, er med på dugnader osv? Jeg har sett foreldre som kjører barna sine til flere aktiviteter daglig! Neppe sunt for barna, og hvertfall ikke for deg. Det er fullt mulig å si nei når de yngste vil være med på alt mulig av fritidsaktiviteter. (Som tidligere speiderleder opplevde jeg foreldre som kom med barna sent til møtene og stod og ventet ved møtets slutt for å kunne rekke å kjøre dem til neste aktivitet. Det hendte noen ganger av vi rett og slett sa til foreldrene at den håpefulle ikke burde begynne i speider'n når timeplanen allerede var full.)</li>
<li>Når du har klart å fjerne en eller flere av dine mange "må ting" - da finner du fram listen din med ting som du liker og benytter den ledige tiden <b>bare til deg selv</b>! Det vil gi deg "påfyll" og mer energi.</li>
</ul>
<br />
Lykke til!<br />
<br />
Kom gjerne med kommentarer og tips om hvordan prioritere bedre eller riktigere....<br />
<br />
<br />
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-40595082968277286562014-03-17T12:07:00.000+01:002014-03-18T09:13:17.195+01:00Stress ned!<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaQoUPemHSLe6lQ7-vOYKS5HaAXNEV07TAek6Zl8Z9IgQ46DhTXYabAzsHU8yBbgwMiDcnJgqF3LIdqC-zgr0YgyqNpTdnRQkChZ1EfJQabIpQElIhnVLEH3HdSQjCdD53cbcLxxkcWRSB/s1600/stress2.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhaQoUPemHSLe6lQ7-vOYKS5HaAXNEV07TAek6Zl8Z9IgQ46DhTXYabAzsHU8yBbgwMiDcnJgqF3LIdqC-zgr0YgyqNpTdnRQkChZ1EfJQabIpQElIhnVLEH3HdSQjCdD53cbcLxxkcWRSB/s1600/stress2.jpg" height="233" width="320" /></a></div>
I jobben møter jeg ofte mennesker som sliter med stress. Jeg vil derfor skrive litt om dette.<br />
<br />
Det aller første man kan gjøre med stress er å slutte å bruke dette ordet. Ordet i seg selv fremkaller en illusjon av at en urettferdig, ond verden overbelaster deg med problemer som er i ferd med å ta knekken på deg eller gjøre deg syk. Ved å tenke på situasjonen din og snakke om den på denne måten vil du lett bli passiv, føle håpløshet og miste tiltakslyst. Du vil også kunne bli syk.<br />
<br />
"Oppfinneren" av stress - Dr. Hans Selye brukte ikke ordet om årsaken, men om sykdommen. Han brukte ordet om opplevelsen av utmattelse, søvnløshet, angst, depresjon som pasientene hans opplevde - ikke om hva de hadde opplevd i forkant av sykdommen. Han sa ikke at de hadde blitt utslitt av problemer. I steden påstod han at de hadde mislykkes i å tilpasse seg til problemene. Så ble de stresset og utbrent.<br />
<br />
Dr. Ellen Weber forteller i <a href="http://www.brainbasedbusiness.com/2007/09/im_stressed_to_the_max_and_nee.html" target="_blank">en interessant blogg</a> hvordan vår bruk av ord og språk kan gjøre en stor forskjell når det gjelder å enten tilpasse seg til problemene eller å bli stresset.<br />
<br />
Noen eksempler:<br />
"Nå er ting så ille på jobben at jeg snart kommer til å få et sammenbrudd."<br />
kan byttes ut med:<br />
"Jeg har så mye å gjøre på jobben at jeg trenger all den støtten jeg kan få for å klare det."<br />
<br />
Det første utsagnet omhandler de fæle tingene som kan resultere i et sammenbrudd. Det andre forteller om utfordringene og ressusene som trengs for å håndtere dem. Dette gir mulighet til forandring av situasjonen.<br />
<br />
Vi kan se på flere utsagn:<br />
"Min beste venn utnytter meg. Jeg fikser det ikke lenger!"<br />
kan endres til: <br />
"Min beste venn krever for mye. På tide at jeg begynner å si nei!"<br />
<br />
"Forholdet mitt er elendig. Jeg vurderer å skilles."<br />
byttes ut med f. eks.: <br />
"Ting fungerer ikke i forholdet mitt. På tide at vi begge snakker om hva vi ønsker av hverandre."<br />
<br />
Som disse eksemplene viser vil måten vi uttrykker ting på (eller tenker på) kunne påvirke utfallet av en situasjon - om vi ender opp med stress og en uløst situasjon eller en mulighet til å løse utfordringene på en konstruktiv måte.<br />
<br />
Så - hvordan vil du la dagen din bli?<br />
Det er åpenbart lett å klage og si at du er stresset....<br />
Likevel - for å bidra til en bedre dag - bli oppmerksom på språket og ordene du bruker. Det hjelper til å finne muligheter og løsninger når situasjonen er krevende.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-85wJozm1UcFBjAJa1r8aTQ767gX5PpqN45oq9WJyahbiZC4tGCk0CcJjAf5GCdqORZABRZv_Mu9Yn6urMh6BFODDgnphB6utVWY-CfJHOprrBNP_7NyhXq9WDwC5HIJ9iqiz9vxIURqX/s1600/stress-bunnies1.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj-85wJozm1UcFBjAJa1r8aTQ767gX5PpqN45oq9WJyahbiZC4tGCk0CcJjAf5GCdqORZABRZv_Mu9Yn6urMh6BFODDgnphB6utVWY-CfJHOprrBNP_7NyhXq9WDwC5HIJ9iqiz9vxIURqX/s1600/stress-bunnies1.png" height="200" width="141" /></a>En god kollega - Caroline Khambatta - har skrevet en liten e-bok om dette. Den har tittelen "Taming the stress bunnies" og er tilgjengelig <a href="http://www.wisesteps.co.uk/shop.php" target="_blank">på hennes nettsider.</a><br />
<br />
Har du tanker og meninger om dette temaet? Legg gjerne inn en kommentar.<br />
<br />
<br />
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-71773377889933280402014-02-01T18:00:00.000+01:002014-02-02T22:59:09.019+01:00Det farlige klasserommetFor noen dager siden kunne vi lese i Aftenposten et innlegg fra en "anonym lærer". Tittelen var <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Det-farlige-klasserommet-7444219.html#.Uu0eP7RXqVA">"Det farlige klasserommet"</a> der læreren forteller om sin hverdag i skolen., både om mobbing (av læreren) og dårlige muligheter til å undervise.<br />
<br />
Det kunne vært fristende å kommenere flere forhold i dette innlegget - dårlig miljø i skolen, lite tid og ressurser til undervisning, stivbente og tungrodde systemer, mobbing osv.<br />
<br />
Ett av de momentene som nevnes - mobbing av læreren - fikk meg til å tenke tilbake på min egen tid i videregående.... Vi hadde flere lærere som var dyktige, både faglig og menneskelig. Dessverre også noen som - selv om de faglig sett var dyktige - ikke klarte å formidle kunnskap. Det ble uro i klassen, oppmerksomheten var helt andre steder enn på undervisningen, og resultatet ble deretter. Det jeg jeg tror var forskjellen på de gode og de mindre gode var hvordan vi oppfattet lærerens autoritet. Når en av de jeg kaller dyktige kom inn i klasserommet ble det stille med en gang. Vi merket ubevisst at læreren hadde autoritet, og at nå var det tid for å lære. Kanskje kunne vi ubevisst se det på kroppsspråket? Det var ingen kjefting, ingen trusler, ingen laget bråk, og oppmerksomheten var der den skulle være - på undervisningen. Det var sikkert også andre ting som gjorde at vi respekterte denne læreren. Selvsagt var det faglig dyktighet, men læreren var også oppmerksom og registrerte alt som skjedde i rommet - og han viste at han respekterte den enkelte elev. Var det noen som trengte litt ekstra hjelp så kom den helt naturlig. Han krevde også at alle respekterte reglene i klasserommet - komme presis til timen, ikke prate eller sende lapper, ikke tyggegummi osv. Overtredelse medførte ikke noe annet enn et blikk fra læreren, men det var nok - nettopp fordi vi respekterte ham som autoriteten i klasserommet.<br />
<br />
Denne læreren klarte også å gjøre fagene han underviste i interessante. Selv et fag som matematikk kunne være spennende.... <br />
<br />
I artikkelen i Aftenposten nevnes også læringsmiljøet, Et noe stivbent og lite fleksibelt system, der svært mye er regulert og kontrollert, bidrar neppe til inspirasjon og lyst til å undervise eller lære. Er det mulig å endre miljøet i skolen og dermed forbedre læremulighetene og resultatene? Jeg tror det. Med lærere som klarer å vise at de er autoriteten i klasserommet, er faglig dyktige og systemer som ikke bare ivaretar undervisning, men også<b> læring</b> i skolen er det trolig mulig å oppnå mye mer enn i dagens skole. Det krever ikke bare kunnskap men også kompetanse.<br />
<br />
Jeg vil til slutt dele et kort foredrag om dette emnet på TedTalk: <a href="http://www.youtube.com/watch?v=wX78iKhInsc" target="_blank">How to escape education's death valley</a><br />
<br />
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-66532847801142755062013-07-07T12:47:00.000+02:002013-07-07T12:47:05.831+02:00Tidlig programmering..<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWJ77qGQAj1tBZ45lH4SovCpnMhKDUm5yuEE2weEAsM0tXaWHtgKZnrcty3UzgFzXVzLb7PFGB6UmLFFhovdA0G7f5JzspKp8dqs2GtTGjWPOyv74bQrCy08K4lMo83bAWar_8yMZccVcV/s1600/DSC_0888.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWJ77qGQAj1tBZ45lH4SovCpnMhKDUm5yuEE2weEAsM0tXaWHtgKZnrcty3UzgFzXVzLb7PFGB6UmLFFhovdA0G7f5JzspKp8dqs2GtTGjWPOyv74bQrCy08K4lMo83bAWar_8yMZccVcV/s320/DSC_0888.JPG" width="208" /></a></div>
For en tid siden så jeg på TV-programmet "Vårt lille land" (Med Tonje Steinsland og Gerhard Helskog), der temaet var hvordan småbarn opplever å bli plassert i barnehage, og hvordan de ubevisst reagerer.<br />
<br />
De fleste som har levert småbarn i barnehagen har opplevd at barnet protesterer, gråter, hyler eller reagerer på andre måter når de blir overlatt til en av de ansatte og du forlater dem. Noen forskere i Østerrike har forsket på hva som skjer i disse situasjonene. De hadde bl. a. registrert stressreaksjonen i kroppen ved å måle kortisol-nivået. Kortisol er det såkalte "stresshormonet", og et høyt nivå i kroppen tyder på at personen opplever en krevende eller stressende situasjon. Over lang tid vil et høyt kortisolnivå kunne gi varige skader, bl. a på immunforsvaret.<br />
<br />
Forskerne i Østerrike fant flere interessante ting når de undersøkte barna.<br />
<br />
<ul>
<li>Kortisolnivået var høyt helt fra barnet ble forlatt i barnehagen til det kom hjem.</li>
<li>De gjorde også en annen interessant observasjon. Hos de barna som ikke hylte og skrek, men derimot var ganske stille varte det høye kortisolnivået lenge. Hos de som skrek av full hals når de ble forlatt (og derfor fikk mer oppmerksomhet fra de ansatte i barnehagen) ble kortisolnivået redusert ganske kort tid etterpå.</li>
<li>En annen observasjon var at de barna som hadde en nær tilknytning til en eller begge foreldrene som regel skrek og hylte mer enn de som ikke hadde et så nært forhold til foreldrene.</li>
</ul>
<br />
Slik jeg ser det, så hadde de barna som hadde et nært forhold til foreldrene lært å uttrykke følelsene sine. Når de gjorde det så oppnådde de det de trengte - omsorg og støtte. De som ikke gjorde dette hadde kanskje allerede lært å "legge lokk på" følelsene og behovene sine. De uttrykte ikke det de trengte, de fikk det derfor heller ikke, og de bevarte et høyt stressnivå mye lengre.<br />
<br />
Jeg lurer litt på om vi, langt tidligere enn vi tror, ubevisst bidrar til å programmere barna våre til enten å gjøre noe for å få dekket behovene sine eller til å holde kjeft og leve med et høyt stressnivå.<br />
<br />
Hva tror du?<br />
Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-81184935717904499762013-05-24T11:47:00.000+02:002013-05-24T15:44:15.730+02:00Å lære av erfaringer - eller gjenta ting som ikke fungerer<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6fOC2JGy9k07KaEvaQ12sf4eoa7ztMaViufX-QcmOkC0_ICji720MlVEmlQUkGMgf6p7apiPy757rvAas1Egu_9LumXtKkI4mwqvtFmAXSmxfhmPK27HoWRmy0hYESn9njx_EGupW_MBa/s1600/vammafossen.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="211" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6fOC2JGy9k07KaEvaQ12sf4eoa7ztMaViufX-QcmOkC0_ICji720MlVEmlQUkGMgf6p7apiPy757rvAas1Egu_9LumXtKkI4mwqvtFmAXSmxfhmPK27HoWRmy0hYESn9njx_EGupW_MBa/s320/vammafossen.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Vammafossen, Glomma - 2800000 liter vann pr. sek. (24.5.13) <br />Utbygget med respekt for naturkreftene for ca. 100 år siden</i></td></tr>
</tbody></table>
De fleste av oss lærer av det vi gjør, både når vi lykkes og når vi ikke gjør det. Etter hvert har vi fått på plass store mengder oppskrifter og regler (også kalt erfaring) som vår fantastiske Headmind benytter utallige ganger hver dag.<br />
<br />
Noen ganger passer imidlertid ikke de oppskriftene vi har, og det er nødvendig å finne nye eller endre eksisterende regler. Det blir altså nødvendig å utfordre seg selv - sitt eget tankemønster - og finne nye måter å gjøre noe på eller måter å være på. Dette er en krevende prosess som ofte krever hjelp utenfra.<br />
<br />
<a href="http://blog.berli.no/2011_04_01_archive.html" rel="nofollow" target="_blank">For et par år siden - i april 2011 - skrev jeg litt om dette med tittelen "Oppskrifter som ikke fungerer"</a><br />
<br />
Jeg har tenkt på dette de siste dagene når jeg ser de triste bildene fra flommen i Gudbrandsdalen. Naturen har vist hvor mektig den er, og at menneskelig kraft ikke har mye å stille opp om vi prøver å trosse den. Men - noe lignende skjedde både i 2011 og i 1995. Begge gangene forårsaket vannet store ødeleggelser. Likevel ser det ut til at de som bestemmer hvor det skal bygges hus, veier og jernbane fortsatt bruker oppskriftene fra før 1995. Det bygges der naturen tidligere - klart og tydelig - har sagt at "der er det ikke bra å bygge".<br />
<br />
Jeg så for noen år siden et flommerke i Glomma ved Elverum. Høyeste vannstand var tydelig avmerket. I nærheten lå et ganske nytt boligfelt - <b>lavere</b> enn flommerket..... Tydeligvis noen som ikke tok seg bryet med å justere oppskrifter.<br />
<br />
Et tredje eksempel har jeg fra Trollstigen i Møre og Romsdal, der jeg vokste opp. På 1950-tallet bygget Televerket en telefonlinje med stolper og luftstrekk over fjellet fra Valldal til Åndalsnes. Ingeniørene valgte hvor linja skulle gå ut fra sine kart og ideer. De ville ikke høre på folk som hadde levd i fjellet der i årevis og visste hvor snøskredene pleide å komme. Hver eneste vinter ble linja ødelagt av snøskred. Til slutt måtte ingeniørene i Televerket endre oppskriftene sine og kjentfolk ble spurt om råd. Arthur, som bodde lengst oppe i dalen tok med seg ingeniørene og viste dem hvor hver enkelt stolpe burde stå. Linja ble bygget på nytt - og stod trygt og godt i årevis etterpå.<br />
<br />
Er det så en "moral" i dette? Ja, jeg håper det. Det kan være lurt å spørre seg selv (eller andre) - fungerer den måten jeg gjør dette på slik jeg ønsker? Hvis ikke - finn en annen oppskrift og bruk den!<br />
<br />
<div class="bq_s">
<div class="bq_fq bq_fq_lrg" style="margin: 0px;">
<br />
<i>Insanity: doing the same thing over and over again and expecting different results.</i><br />
<div style="text-align: right;">
<i>Albert Einstein </i></div>
</div>
</div>
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4612385109781877231.post-74256795018889965612013-05-18T17:17:00.000+02:002013-05-18T17:17:26.242+02:00Er det sunt å trene?Jeg får dette spørsmålet av mange klienter. Ofte er dette personer som tidligere har vært ganske aktive, trent en del og hatt interesser som innbefatter mye fysisk aktivitet. Noen har drevet med ulike former for organisert idrett, mens andre forteller at de elsker å gå tur i skog og mark.<br />
<br />
Når de så har opplevd å "møte veggen" og sitter der uten energi, har vonde muskler, konsentrasjonsproblemer osv. så er det et ganske naturlig spørsmål å stille.<br />
<br />
Det er imidlertid mye vanskeligere å svare.... fordi det egentlig ikke finnes noe enkelt svar som passer for alle. Trolig finnes det heller ikke noe svar som passer for den aktuelle klienten.<br />
<br />
Jeg kom til å tenke på disse spørsmålene når jeg leste en artikkel i Dagens Næringsliv. <a href="http://www.dn.no/dnaktiv/article2615202.ece" target="_blank">"Folk er for opptatt av trening, for lite av form"</a> Uttalelsen kommer overlege Erik Ekker Solberg. Han uttaler videre "Folk er for mye opptatt av trening, for lite av form. Begrepet god form
bør også romme psykisk form. Dette er spesielt viktig for alle som har
krevende jobber".<br />
<br />
Her er vi inne på noe som jeg ofte ser er svært viktig - nemlig den innstillingen man har til treningen eller den "måten" du trener på. Nylig sa en klient til meg at "jeg trente og trente og ble veldig god - blant de beste i landet i min idrett, men etter hvert ble treningen mer og mer et ork. Til slutt orket jeg ikke mer".<br />
<br />
Jeg fortalte henne litt om hvor viktig innstillingen til det du gjør er og nevnte en historie jeg fikk av en terapeutkollega i England. Før hun ble terapeut hadde hun fått diagnosen "Kronisk Utmattelsessyndrom". Hun jobbet seg sakte og sikkert tilbake til en normal tilværelse (ved hjelp at Reverse Therapy). En av de tingene hun satte pris på var å gå tur. Hun begynte forsiktig og øket etter hvert lengden. Etter en tid kunne hun gå en tur på nesten en time. (Hennes Headmind hadde da laget en "oppskrift" som sa at lange turer er bra, og at jo lengre tur - desto bedre). Plutselig en dag stoppet det helt etter at hun hadde gått noen få meter. Kroppen kjentes helt tom for energi. Hun bestemte seg for å stikke innom en venninne like i nærheten. De to valgte så å ta en tur på café, pratet litt over en kopp te, ruslet til stranden, kjøpte litt iskrem, så på barna som lekte der og ruslet videre. Da de omsider kom tilbake hadde de gått i tilasmmen to timer - uten at de var slitne eller utmattet.<br />
<br />
Historien taler egentlig for seg selv. Innstillingen til aktivitetene eller hvorfor du trener er kanskje viktigere enn hvor mye og hvor lenge du trener.<br />
<br />
<br />Olaf Berlihttp://www.blogger.com/profile/17040639539695455351noreply@blogger.com0