Mister vi et viktig språk?

Det snakkes en del om mobiltelefonens plass i samspillet mellom mennesker. Vi har alle sett ellet opplevd at flere som f. eks. deltar på et møte ikke er egentlig tilstede, men opptatt med ett eller annet på telefonen. Det kan være lesing av nyheter, epost, meldinger eller sosiale medier som har fått førsteprioritet. Resultatet er som oftest at de det gjelder egentlig ikke er tilstede eller deltar på møtet - de bare er der. Mange ganger kan dette føre til dårlige møter, irritasjon hos de andre og ikke minst dårlig bruk av både egen og andres tid.

I samspill mellom mennesker kan denne prioriteringen få helt andre konsekvenser. Er man på restaurant med sin kjære er det direkte uhøflig å la telefonen få størst oppmerksomhet. Sammen med gode venner sender man et tydelig signal til de øvrige om at "dere fortjener ikke samme oppmerksomhet som telefonen min" - selv om man kanskje ikke mener det. Venner med en slik prioritering vil jeg helst ikke ha (om jeg kan velge).

Men - tittelen i denne bloggen sier noe om språk. Jeg tenker da på det språket som kroppen vår benytter. Vi "snakker" til andre med øynene, ansiktet hendene osv. Dette språket er vesentlig for oss alle, selv om noen ikke er oppmerksom på det og ikke benytter det aktivt. Det er likevel viktig for de fleste av oss å kunne tolke eller forstå det som ikke blir sagt med ord. Ord utgjør faktisk bare omkring en tredjedel av den kommunikasjonen vi har med hverandre....

Eksempel. Du spør en venn det vanlige spørsmålet: "Åssen går det med deg". Svaret du får er sikkert "Bare bra". Samtidig kan du legge merke til - gjerne ubevisst - at det er "noe" som ikke stemmer. Den som sier "bare bra" med munnen sier kanskje noe helt annet med kroppen. Hva skal du da tro på?  Kroppen, selvfølgelig!  De fleste av oss kan si usannheter, men nesten ingen kan lyve med kroppen. Ofte er det viktig, ja noen ganger til og med avgjørende, å vite om vi blir presentert for sannhet eller bløff.

Et annet eksempel: Du er på et marked og en selger forteller om alle fordelene med produktet sitt. Du stiller kanskje noen spørsmål, og får sannsynligvis svar som skal overbevise deg om å handle. Er du trent i å "lese" hva selgerens kropp sier, så vil du kanskje kjenne at "noe" ikke stemmer helt. Du velger derfor å ikke handle.

Kan bruk av mobiltelefon påvirke vår evne til å forstå andres kroppsspråk? Jeg tror det. Med masse trening i å kommunisere uten å ha kontakt med fysiske mennesker vil vi gradvis bli mindre dyktige til å forstå dette språket. Resultatet kan være at vi går glipp av informasjon som er viktig for oss.

En annen side av denne elektroniske kommunikasjonen er at hjernen vår hele tiden forsøker å tolke det vi hører eller leser. Når vi ikke har tilgang til kroppsspråket vil hjernen lett begynne med feiltolking og ofte også med "katastrofetolkning". Det som var ment som en spøk kan lett tolkes som alvor når vi ikke har den ekstra informasjonen som vedkommendes kroppsspråk gir oss.

Så - logg av. Legg bort telefonen når den ikke er HELT nødvendig.
Jeg er ganske sikker på at livet blir litt bedre da.

Synspunkter?

Stress ned!

I jobben møter jeg ofte mennesker som sliter med stress. Jeg vil derfor skrive litt om dette.

Det aller første man kan gjøre med stress er å slutte å bruke dette ordet. Ordet i seg selv fremkaller en illusjon av at en urettferdig, ond verden overbelaster deg med problemer som er i ferd med å ta knekken på deg eller gjøre deg syk. Ved å tenke på situasjonen din og snakke om den på denne måten vil du lett bli passiv, føle håpløshet og miste tiltakslyst. Du vil også kunne bli syk.

"Oppfinneren" av stress - Dr. Hans Selye brukte ikke ordet om årsaken, men om sykdommen. Han brukte ordet om opplevelsen av utmattelse, søvnløshet, angst, depresjon som pasientene hans opplevde - ikke om hva de hadde opplevd i forkant av sykdommen. Han sa ikke at de hadde blitt utslitt av problemer. I steden påstod han at de hadde mislykkes i å tilpasse seg til problemene. Så ble de stresset og utbrent.

Dr. Ellen Weber forteller i en interessant blogg hvordan vår bruk av ord og språk kan gjøre en stor forskjell når det gjelder å enten tilpasse seg til problemene eller å bli stresset.

Noen eksempler:
"Nå er ting så ille på jobben at jeg snart kommer til å få et sammenbrudd."
kan byttes ut med:
"Jeg har så mye å gjøre på jobben at jeg trenger all den støtten jeg kan få for å klare det."

Det første utsagnet omhandler de fæle tingene som kan resultere i et sammenbrudd. Det andre forteller om utfordringene og ressusene som trengs for å håndtere dem. Dette gir mulighet til forandring av situasjonen.

Vi kan se på flere utsagn:
"Min beste venn utnytter meg. Jeg fikser det ikke lenger!"
kan endres til:
"Min beste venn krever for mye. På tide at jeg begynner å si nei!"

"Forholdet mitt er elendig. Jeg vurderer å skilles."
byttes ut med f. eks.:
"Ting fungerer ikke i forholdet mitt. På tide at vi begge snakker om hva vi ønsker av hverandre."

Som disse eksemplene viser vil måten vi uttrykker ting på (eller tenker på) kunne påvirke utfallet av en situasjon - om vi ender opp med stress og en uløst situasjon eller en mulighet til å løse utfordringene på en konstruktiv måte.

Så - hvordan vil du la dagen din bli?
Det er åpenbart lett å klage og si at du er stresset....
Likevel - for å bidra til en bedre dag - bli oppmerksom på språket og ordene du bruker. Det hjelper til å finne muligheter og løsninger når situasjonen er krevende.

En god kollega - Caroline Khambatta - har skrevet en liten e-bok om dette. Den har tittelen "Taming the stress bunnies" og er tilgjengelig på hennes nettsider.

Har du tanker og meninger om dette temaet? Legg gjerne inn en kommentar.