For noen dager siden kunne vi lese i Aftenposten et innlegg fra en "anonym lærer". Tittelen var "Det farlige klasserommet" der læreren forteller om sin hverdag i skolen., både om mobbing (av læreren) og dårlige muligheter til å undervise.
Det kunne vært fristende å kommenere flere forhold i dette innlegget - dårlig miljø i skolen, lite tid og ressurser til undervisning, stivbente og tungrodde systemer, mobbing osv.
Ett av de momentene som nevnes - mobbing av læreren - fikk meg til å tenke tilbake på min egen tid i videregående.... Vi hadde flere lærere som var dyktige, både faglig og menneskelig. Dessverre også noen som - selv om de faglig sett var dyktige - ikke klarte å formidle kunnskap. Det ble uro i klassen, oppmerksomheten var helt andre steder enn på undervisningen, og resultatet ble deretter. Det jeg jeg tror var forskjellen på de gode og de mindre gode var hvordan vi oppfattet lærerens autoritet. Når en av de jeg kaller dyktige kom inn i klasserommet ble det stille med en gang. Vi merket ubevisst at læreren hadde autoritet, og at nå var det tid for å lære. Kanskje kunne vi ubevisst se det på kroppsspråket? Det var ingen kjefting, ingen trusler, ingen laget bråk, og oppmerksomheten var der den skulle være - på undervisningen. Det var sikkert også andre ting som gjorde at vi respekterte denne læreren. Selvsagt var det faglig dyktighet, men læreren var også oppmerksom og registrerte alt som skjedde i rommet - og han viste at han respekterte den enkelte elev. Var det noen som trengte litt ekstra hjelp så kom den helt naturlig. Han krevde også at alle respekterte reglene i klasserommet - komme presis til timen, ikke prate eller sende lapper, ikke tyggegummi osv. Overtredelse medførte ikke noe annet enn et blikk fra læreren, men det var nok - nettopp fordi vi respekterte ham som autoriteten i klasserommet.
Denne læreren klarte også å gjøre fagene han underviste i interessante. Selv et fag som matematikk kunne være spennende....
I artikkelen i Aftenposten nevnes også læringsmiljøet, Et noe stivbent og lite fleksibelt system, der svært mye er regulert og kontrollert, bidrar neppe til inspirasjon og lyst til å undervise eller lære. Er det mulig å endre miljøet i skolen og dermed forbedre læremulighetene og resultatene? Jeg tror det. Med lærere som klarer å vise at de er autoriteten i klasserommet, er faglig dyktige og systemer som ikke bare ivaretar undervisning, men også læring i skolen er det trolig mulig å oppnå mye mer enn i dagens skole. Det krever ikke bare kunnskap men også kompetanse.
Jeg vil til slutt dele et kort foredrag om dette emnet på TedTalk: How to escape education's death valley