Etter å ha sett dokumentaren "Få meg frisk" på TV mandag 13. des. sitter jeg igjen med mange inntrykk og reaksjoner.Det står stor respekt av innsatsen til Anette Gilje når det gjelder å presentere den fortvilte situasjonen som svært mange med utmattelsessyndrom sliter med.
Det er trist å se mennesker som gang på gang prøver og feiler - blir motløse - fatter nytt mot når ny informasjon dukker opp - for så å bli motløse igjen.....
Etter programmet er det imidlertid to ting som har festet seg i hukommelsen. To ting som mange ikke legger merke til eller sier noe om.
1. XMRV-viruset er en usikker vei. To leger/forskere som ble intervjuet etter programmet var enige om at det er uklart om viruset er årsaken til sykdommen eller om det har kommet inn i kroppen fordi immunforsvaret er svekket på grunn av sykdommen. Vi hadde tilsvarende situasjon for noen år siden med et annet virus (Epstein Barr / kyssesyke).
2. Symptomene er en fiende. Hele programmet viste en person som - med alle midler - forsøkte å bekjempe symptomene. Symptomene var fienden som skulle knekkes med ulike medikamenter, dietter, med LP osv. Dette er helt naturlig for oss alle, men kanskje ikke helt riktig.... Spørsmålene som det er nærliggende for meg å stille blir da: Hva om symptomene egentlig er din beste venns beskjeder om å gjøre noen forandringer i livet? Hva ville det da være naturlig og godt å gjøre?
Har du synspunkter på dette er du velkommen til å kommentere.
XMRV - håpet som brast?
SvarSletthttp://www.independent.co.uk/news/science/me-virus-was-actually-a-lab-mistake-study-says-2165491.html
Hei Olaf. Vil gjerne få si tusen takk for fin kommentar på bloggen min, det er slike ting som varmer hjertet mitt veldig. Det er mye sant i det du sier, blant annet at det viktigste og aller vanskligste er og akseptere at han er borte. Når ens storebror, klippe, forbilde og bestevenn plutselig en dag forsvinner, tar det lang tid før både hjerte, kropp, hode og sjel synkroniseres og kan begynne og fordøye sorgen.
SvarSlettHåper du og dine har hatt en flott jul, Mvh Christina Eriksen.
Jeg er en bestemor som ser på at noe av det kjæreste jeg har et av barnebarna er rammet av dette.En 17 år gammel jente.Jeg tenker selvsagt over hva jeg kan bidra med..Jeg er sikker på at det å se hele menneske og ikke kun diagnose er svært viktkig..Jeg er enig i at man ikke skal kjempe mot men jobbe med sykdommen. og at det er noe de som har symtomene som kan gjøre det. Slik jeg ser det er det ikke en kamp om om nære pårørende gir omsorg med å sørge for sunn og næringsrik mat til et menneske som er for sliten til å lage ordentlig mat.Det er jo en del vi mennesker trenger som vi får via maten.Likeledes er en runde med masasjer det være seg aroma eller annetsom er behagelig for vedkommende eller hva det måtte være av gode ting for den enkelte.
SvarSlettDet er ikke enten eller, men både og. Selvsagt skal dette styres av pasienten selv, og være helt på deres premisser. Det er mange måter å vise omsorg på,god ernæring er en av dem.Det gjør jo ingen skade om man kan tilføre vitaminer, minneraler og antioksydanter til en kropp som sliter, selv om en må jobbe med hvorfor og kroppen gir disse beskjedene .
Hei, og takk for kommentar. Ja, det er ingen tvil om at sunn mat og riktig næring er viktig. Alle "maskiner" trenger riktig og nok drivstoff. Hva som er sunt er dessverre et spørsmål som "de lærde" er uenige om. Har selv erfart og sett at mye sukker og stivelse (karbohydrater) ikke er det beste for kroppen. Utover det vil jeg ikke si noe om kosthold.
SvarSlettI tillegg til å gi kroppen det den trenger av næring er det også viktig å få kroppen til å "slå av alarmen" som ofte gjør at vi blir satt helt ut, opplever utmattelse og sykdom. Dette kan ofte være en krevende prosess, siden det er "den sunne fornuften" vår som har gjort at alarmen har blitt slått på.
Ønsker deg og barnebarnet all mulig lykke fremover.