Ansvar for eget liv og egen situasjon

Jeg har tidligere vært innom dette temaet, bl. a. i Gjør meg frisk, der jeg setter fokus på det ansvaret vi selv har for vår egen situasjon. Det kan se ut til at vi i stadig større grad blir lært opp til at det er 'andre' som har ansvaret for hvordan vi har det - noe utenfor oss selv som vi ofte ikke har kontroll over. Dette dukket opp igjen for litt siden i en debatt på TV - en debatt der ett av innleggene har skapt sterke reaksjoner. Det ble påstått at de som blir mobbet selv hadde skylden for at de ble det. Jeg har liksom ikke blitt kvitt denne påstanden, og velger å skrive litt om det - satt litt på spissen.

Vi kan oppleve at vi blir syke - går til legen og forventer at legen skal gi oss behandling eller medisiner som gjør oss friske. Ansvaret for å bli frisk skyves over på legen, slik at vi selv ikke skal behøve å gjøre noen endringer i tilværelsen. Om legen skulle finne på å be deg om å legge om kostholdet eller begynne å mosjonere er det dessverre sannsynlig at du ikke tar ansvaret for å følge disse rådene - det er jo egentlig legens ansvar å få deg frisk om plagene dine skulle vedvare....

Hvis en eller annen du møter sier noe til deg - f. eks. - har du lagt på deg i det siste - så er det opp til deg hvordan du reagerer. Noen vil ikke bry seg, noen blir sinte og andre kan bli lei seg. Det er altså opp til deg selv hvordan du tolker og reagerer på det du hører. Er du trygg på deg selv gir du kanskje blaffen. Har du blitt lært opp til at du ikke har ansvar for deg selv vil du kanskje oppleve deg som et mobbeoffer.

Spørsmålet blir altså - kan jeg gjøre meg selv til et mobbeoffer? Jeg vet ikke. Om jeg spør på en annen måte - kan jeg læres opp til å bli et mobbeoffer - da tror jeg at svaret er ja.

I min jobb som terapeut ser jeg ofte personer som opp gjennom livet har blitt beskyttet mot alt av utfordringer, blitt fortalt at de ikke kan eller ikke klarer ulike ting. Eller at det er 'andre' som har ansvaret for alt mulig. Disse menneskene mangler etter hvert enhver tro på seg selv og egen styrke. De forsøker å holde en fin fasade utad, men innerst inne er de livredde for at noen skal si eller gjøre noe som får skallet til å sprekke. Det er faktisk mulig å legge merke til dette for de fleste av oss. Vi kan med ganske stor sikkerhet tidlig peke ut den i flokken som kommer til å bli mobbet. Jeg spurte en god venninne som har vært lærer i mange år, og hun bekrefter dette.

Spørsmålet blir naturlig nok da: Hvordan kan vi lære mennesker til å ikke bli mobbeoffer?
Jeg har vel egentlig svart på dette allerede. Som foreldre kan vi lære og oppmuntre barna våre til å ta utfordringer - leke med kniv, klatre i trær, oppleve å bli skadet, utfordre og samarbeide med andre mennesker - kort sagt lære seg å leve. Vi kan også være tydelige på at når de får lov til å utfordre naturkreftene og tilværelsen, så har de selv et ansvar for det som skjer - Samtidig som de har kjærlige og omsorgsfulle foreldre som er der når det trengs.

I tillegg til dette tror jeg det også er viktig å vise barna våre at det ikke er farlig å være sårbar - det er helt naturlig, og det gjør deg faktisk sterkere og vanskeligere å såre...