Etter et par måneder inn i 2022 føler jeg behov for å skrive litt igjen - og det er dessverre ikke veldig gode nyheter jeg kan bringe.
Jeg er fortsatt alene i det nye huset. Det funker greit, men er til tider noe ensomt. Har heldigvis de vanlige aktivitetene hver uke - og de har blitt viktige for meg å fortsette med.
Når det gjelder Aud er det dessverre ingen god utvikling. I begynnelsen av januar var formen hennes, etter forholdene, ganske grei. Vi kunne prate om ulike ting når jeg var på besøk, men hun "glemmer alt" som hun uttrykte det av og til.
En natt, tidlig i januar falt hun og brakk venstre skulder. Store smerter gjorde det vanskelig å bevege seg, men bruddet helet seg som det skulle, og smertene avtok.
Den 7. februar ble avdelingen hun bor på stengt for besøk pga et covid-tilfelle. Ny test noen dager senere viste av 4 av de 5 på avdelingen var smittet - deriblant Aud. På toppen av dette så hadde hun falt igjen, og denne gangen fått brudd i høyre skulder. Dette var en stor belastning for henne, og hun opplevde stor grad av forvirring og var til dels ganske aggressiv. Etter hvert som dagene gikk og avdelingen åpnet opp igjen for besøk var Auds tilstand fortsatt ikke bra. Det var vanskelig å få kontakt og hun fikk i seg kun flytende næring (smoothie og drikke). Nå, i begynneslen av mars er jeg usikker på om hun kjenner meg igjen når jeg er på besøk.
Selv fikk jeg også en positiv Covid-test den 19. februar. Etter et par uker med litt feber, lite energi og inntak av foreskrevet dose med FabiFlu kom kroppen tilbake på "rett spor" igjen.
Det er selvsagt krevende for alle pårørende i en slik situasjon. Usikkerheten er stor, tankene kverner og det er ikke mulig å finne svar på det man grubler på. Da er det - som jeg har skrevet tidligere - utrolig godt å ha familie og venner rundt seg.
