Identitet

Jeg er i ferd med å lese en interessant bok som bl. a. handler om å forandre seg selv - for å komme mer i samsvar med sitt egentlige jeg. Dette har skapt noen refleksjoner som jeg vil dele med dere.
 
Vi har alle en identitet - en måte vi oppfatter oss selv på, hvordan vi er, hva vi er opptatt av, hva vi snakker om og hvordan vi tenker. Det er mange elementer som til sammen utgjør det jeg kan kalle identiteten min. Vår sunne fornuft (Headmind) jobber ofte intenst for å beholde dette selvbildet, og forsvarer det nesten uansett hva som skjer. Dukker det opp en utfordring som ikke passer til dette selvbildet kommer det gjerne argumenter som - "nei, det går ikke an", eller "jeg er ikke sånn".

Når jeg jobber med klienter opplever jeg ofte at en person som tidligere var frisk, glad, sprudlende og aktiv har blitt motløs og syk. Den friske identiteten har blitt erstattet med en sykdomsidentitet.  Personen som tidligere var glad og frisk identifiserer seg nå med "jeg er syk (og kan ikke bli frisk)". Headmind forsvarer denne nye identiteten med alle midler. Om du er ME-syk og noen utfordrer deg ved å si noe sånt som "Du ser jo ikke syk ut, kan du ikke bare ta deg sammen?" - da reagerer du - enten ved å bli sint eller lei deg. Headmind forsøker altså å bevare identiteten din - selv om du innerst inne egentlig ikke ville ha den.

Jeg husker godt en klient som etter et antall terapitimer og mye god jobbing hadde blitt nesten symptomfri. Ved slutten av en time spurte jeg henne - "er du frisk nå?". Hun tenkte seg om litt og svarte: "Nei - ikke helt". "Hva skal til for at du oppfatter deg selv som frisk" spurte jeg. "Når jeg har gått til Gallhøpiggen" var svaret. Noen uker senere kom det en epost med et vedlagt bilde av en stålende glad jente som hadde vært på Gallhøpiggen! Det er ingen tvil om at hennes identitet hadde blitt forandret fra "Jeg er en syk person" via "Jeg er fortsatt ikke frisk" til å bli "Jeg er frisk!" Forandringen hadde skjedd ved at Headmind gjentatte ganger hadde registrert at hun hadde gjort (små) ting som utfordret, og langsomt endret sykdomsidentiteten.

En slik endring er ofte en krevende prosess, og jeg vil skrive mer om denne prosessen i et senere innlegg.

Velkommen!

Hjertelig velkommen til mitt aller første innlegg på min egen blogg!

Jeg har blitt inspirert - først og fremst av min gode venn og kollega, Kathleen Haden - til å begynne å skrive litt om det jeg holder på med til daglig - å møte mennesker som trenger hjelp til å bli friske fra ME, kronisk utmattelsessyndrom, fibromyalgi, angst, fobier m.m.

Dette arbeidet, som jeg har holdt på med siden 2006, er noe av det mest interessante og lærerike jeg noen gang har gjort. Jeg møter mange typer mennesker som alle har det til felles at de søker en forklaring på hvorfor de er syke, og ikke minst - hjelp til å bli kvitt sykdommen.

De fleste står overfor en stor, og ofte krevende jobb - nemlig å forandre sin måte å være på. Det handler ikke om å forsøke å innrette seg etter sykdommen og symptomene, men tvert imot å lære seg til å forstå hva symptomene forteller, og så å reagere på det. For enkelte går dette greit, mens det for noen krever en del innsats.

Når denne læreprosessen er gjennomført er det en utrolig opplevelse både for klient og terapeut.

I denne bloggen vil jeg formidle noen tanker og erfaringer som forhåpentligvis kan være til nytte for noen - enten de er syke eller ikke. Jeg tar også gjerne imot forslag til temaer jeg kan skrive om.

Kontakt meg gjerne på olaf@berli.no.


Jeg har plassert min blogg i Askim på norske bloggkart!
Blogglisten....