Har nettopp sett på fremførelsene i finalen i X-faktor, og avgjørelsen har enda ikke falt. Føler for å uttrykke noen få synspunkter - selv om dette egentlig ikke har noe med bloggens tittel å gjøre - eller kanskje har det det likevel?
Det vi har sett i løpet av denne serien er flere håpefulle talenter. Mange nådde ikke opp til sine egne og seernes håp og forventninger. Så- etter mange programmer står vi igjen med tre personer. Veldig ulike, og alle dyktige. De skal forsøke å vise at de har den nødvendige X-faktoren - dette "noe ekstra" som gjør at de fortjener å vinne.
Trist at Annsofi måtte forlate oss i kveld, men hun har utvilsomt særpreg, sin egen stil, spennende stemme og et sjarmerende smil. Vi får nok se mer til henne.
Så står kampen mellom to veldig ulike artister.
Den ene har en veldig bra stemme, men velger å skjule seg bak masse pyro, dominerende korister og kraftig musikk. Det virker fengende, men - slik jeg ser det - så mangler det noe. Jeg ser ikke personen eller personligheten som står på scenen. Moren hans sier at '...han har pokerfjes...."
Den andre har sine egen stil, og har vært trofast mot den hele tiden. Han "kler av seg" alt av pyro, orkester og korister og står alene når han fremfører noe han selv har laget. Det treffer meg. Han får min Bodymind til å si 'YESS!!!' - dette gjorde godt. Om det holder i konkurransen får vi se ganske snart.
Godt jeg ikke var alene om denne opplevelsen....
SvarSlett