En FB-venn la for lenge siden ut dette bildet på Facebook. Teksten taler vel egentlig for seg selv, men jeg føler likevel for å kommentere litt.Vi ser ofte at mennesker rundt oss har ideer og tanker om hva de kan gjøre eller få til. Noen ganger har vi slike tanker selv også, men det blir ikke gjort noe mer enn at ideen dukker opp - og forsvinner igjen.
Ofte er det "den innebygde stemmen" - papegøyen på skuldra, styggen på ryggen eller noe i den retning som "overtaler" oss til å ikke forsøke å sette ideen ut i livet. Denne kritiske, interne "stemmen" kommer fra en hel masse innlærte begrensninger som vi har fått med oss opp gjennom livet. Argumentene som dukker opp i hodet kan være som f. ex.
- "Det er for vanskelig",
- "Jeg har ikke tid til å få det til",
- "Ingen andre har gjort det"
- "Jeg vil ikke skille meg ut"
- "Det er ikke mulig å få det til"
Om vi tør å fortelle om en slik ide til noen i omgivelsene får vi ofte de samme argumentene fra andre også. Vi får vite at slike tanker og ideer er det ikke engang verd å bruke tid og energi på. Dette forsterker selvsagt vår egen oppfatning og kan føre til at tanken og ideen legges bort for alltid.
Om vi likevel skulle prøve å realisere ideen vår vil omgivelsene ofte være på plass med "advarsler". Det der kan aldri gå bra, ingen vits i å prøve osv. Da kan det kanskje være greit å huske dette bildet og teksten....
En nesten sammenlignbar historie forteller at da Thomas Alva Edison jobbet med ideen om å lage en lyspære (et lys som brukte strøm for å fungere), så feilet han hundrevis eller tusenvis av ganger. Hver gang han forsøkte et nytt materiale til glødetråden i lyspæra brant den av. Mange ga "gode" råd som f. eks. at "Nå har du prøvd utallige materialer og nå er det vel på tide å gi opp. Du ser jo at ingen materialer fungerer".
Til det svarte Edison: "Ja, jeg har forsøkt et stort antall materialer, og nå er jeg mye nærmere målet fordi jeg har funnet ut hva som ikke fungerer".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar