Sikkerhetsventil?

Etter å ha sett en reportasje på TV nylig, om en 10 år gammel gutt med diabetes 1 begynte jeg å fundere litt... Velger å dele disse funderingene - kanskje noen har synspunkter.

Diabetes 1 betyr at bukspyttkjertelen ikke produserer insulin. Det kan sikkert være mange årsaker til dette, men jeg nøyer meg med at det ikke blir produsert insulin i kroppen.

Kroppen benytter insulin først og fremst som en sikkerhetsventil (den eneste) mot høyt blodsukker. Insulin gir også kroppen beskjed om å lagre energi som fett - i tilfelle næringstilgangen skulle bli dårligere. Vi trenger altså insulin for å holde blodsukkeret nede på et normalt nivå.

Dette fører til to spørsmål:
1. Hvorfor stiger blodsukkeret til et for høyt nivå?
2. Kan noe annet enn insulin holde blodsukkeret på et normalt nivå?

Jeg har forstått det slik at blodsukkeret stiger fordi kroppen har fått inn ulike former for sukker (karbohydrater) i mat og drikke uten at den har behov for alt dette umiddelbart. Den har da to muligheter - enten å øke aktiviteten for å forbrenne mer sukker eller benytte den eneste sikkerhetsventilen den har,  å øke insulinproduksjonen. Insulinet reduserer da blodsukkeret og sørger for at sukkeret enten skilles ut eller omdannes til fett som lagres i kroppen. Når blodsukkeret synker gir det sultfølelse - kroppen tror det er lite tilgjengelig energi og ber om påfyll. Dermed er man inne i en slags vond sirkel. Denne kan forsterkes om insulininntaket blir for stort. Blodsukkeret blir for lavt og man må innta sukker i en eller annen form for å få det opp igjen.

Til det andre spørsmålet....  Det er, så vidt jeg vet, kun karbohydrater som påvirker blodsukkeret direkte. De andre næringsstoffene, fett og proteiner må behandles i kroppen og gjøres om til glukose (sukker) før den kan gjøre seg nytte av dem. Denne funksjonen er vanligvis i orden, selv om man har diabetes 1. Når kroppen venner seg til å hente næring fra fett og proteiner vil den omdanne bare så mye av dette som den trenger og prosjonere ut blodsukker slik at nivået holdes noenlunde normalt. Dette vil altså redusere eller kanskje fjerne behovet for insulin, men krever selvsagt en omfattende omlegging av kostholdet. Mange som ikke har diabetes lever utmerket uten å innta sukker og har et kosthold som inneholder minimalt med andre former for karbohydrater. Dette er også den "behandlingen" som oftest benyttes av de som har diabetes 2, der kroppen produserer insulin men kan ikke gjøre seg nytte av den.

Spørsmålet til slutt blir da: Er det nødvendig å ta insulin rett og slett fordi vi har et feil kosthold?

P.S.
Jeg er ikke lege og har heller ikke medisinfaglig bakgrunn.
Disse funderingene må derfor ikke benyttes for å endre et behandlingsopplegg som er gitt av lege.

Synspunkter / kommentarer?

Lavkarbo - erfaringer (oppdatert 22.8.11)

Etter ca. en uke med litt endret kosthold skev jeg litt om det som hadde skjedd, selv om det kanskje ikke var så mye:
Den forandringen jeg legger mest merke til er at frokosten er forskjellig. Den vanlig brødskiva - ofte med samme type pålegg på - er byttet ut med mer kreative "retter". Det har vekslet mellom ulike typer salat og en forenklet engelsk frokost (egg, bacon og tomatbønner). Te med en teskje sukker er byttet ut med te med mye mindre sukker, og glasset med appelsinjuice (2 dl) er redusert til litt under 1 dl.

Min Headmind (sunne fornuft), som ikke er så veldig glad i forandringer, har flere ganger fortalt meg at det er vanskelig å få til variasjon i kosten når jeg kutter ut brød. Kanskje et argument, men ikke særlig godt....? Frokostene med brødskive og pålegg kan neppe kalles varierte - selv om pålegget ble forandret av og til...

Lunch har ikke blitt endret noe særlig. De firkløverbitene som jeg pleide å ta til kaffen etterpå er imidlertid kuttet helt ut, og i noen tilfeller erstattet med litt mandler.

Middagene er heller ikke så veldig forskjellige fra før, bortsett fra at potetene er kuttet ut. Benytter mer salat i steden, og det fungerer bra for meg.

Som snacks benytter jeg mandler og salte peanøtter. Tildigere var det stort sett bare peanøtter.
Vekten viser en liten nedgang. Tar dette som et tegn på at kroppen forbrenner litt fett. Hvordan det står til med kolesterol vet jeg ikke før i midten av juni. Jeg har også lagt merke til at jeg er mindre søvning på ettermiddag / kveld, og det kjennes litt lettere å komme igang om morgenen.

Nå - i begynnelsen av august er det ca. 3 måneder siden jeg la om til mindre karbohydrater. Det fungerer fortsatt veldig bra. Vekten har krøpet sakte litt nedover - ca. 5 kg. fra da jeg startet, og målet er nå å holde den stabil ved å spise litt mer (men ikke nødvendigvis karbohydrater).

Jeg var spent på hvordan endret kosthold kunne påvirke kolesterolnivået. Det ble målt i begynnelsen av juni, bare en knapp måned etter omleggingen og viste tilnærmet ingen endring. Legen kommenterte at jeg neppe kunne forvente noen virkning før det hadde gått minst et par måneder. Jeg lever derfor fortsatt i spenning.

Det har blitt mye mer egg i kosten i løpet av denne tiden. Omeletter (ofte av bare ett egg) enten til frokost eller lunch  nesten hver dag - gjerne med en salat av tomater, oliven og kanskje feta-ost ved siden av. Føler meg nesten aldri sulten mellom måltidene.

Nå i sommerukene har middagene i stor grad bestått av grillmat av ulik type - koteletter, indrefilet, laks m.m. Tilbehøret er oftest salat i ulike varianter. En sjelden gang har det blitt en potet, men det hører med til unntakene.

Noen har spurt hva jeg gjør når jeg spiser hos andre eller er på restaurant. For meg er ikke dette et problem i det heletatt, og jeg spiser ganske enkelt det som serveres. Litt ekstra karbohydrater av og til kan neppe skade.

Jeg kommer stadig over "gode" lavkarbooppskrifter der mel, sukker, ris osv. har blitt erstattet med andre ting. Til å begynne med prøvde jeg noen få av disse, men har foreløpig funnet at dette ikke tiltaler meg. Jeg lar heller være å spise f. eks. brød enn å finne halvdårlige måter å lage lavkarbobrød på. Tiden vil vise om jeg må endre oppfatning....

Fant forresten en enkel og fin oppskrift på en mini-rett på TV2 nylig. Har forsøkt den med laks i steden for spekeskinke og seterrømme i steden for crème fraiche. Smakte nydelig!

22.8.11: Fikk resultatene av kolesterolmåling tatt sist uke. Liten nedtur. Alle verdiene hadde økt litt - heldigvis også det "gode" kolesterolet, S-HDL. Hadde jeg urealistiske forventninger? Kanskje. Dr. Hexeberg skriver i boken sin at noen kan oppleve økning - hvis det har vært en del melkefett i kosten. For å si det slik - det har blitt litt seterrømme av og til....

Denne erfaringen får meg imidlertid ikke til å slutte med et kosthold med lite karbohydrater, men det er kanskje lurt å følge legens råd om litt medisiner....

Lavkarbo-kosthold

Jeg begynte for litt siden å lese boken "Frisk med lavkarbo" av Dr. Sofie Hexeberg. Jeg leser den ikke først og fremst fordi jeg er opptatt av kosthold, men bl. a. fordi jeg er nysgjerrig på hvordan kroppen vår fungerer, hva som er bra, mindre bra osv. Dessuten har jeg fått spørsmål som går på kosthold fra mange av klientene mine. Noen ønsker å leve så sunt som mulig, mens andre veier for mye og ønsker å kvitte seg med noen kilo. Til nå har jeg anbefalt å sjekke med lege og å følge råd fra kostholdseksperter.

Jeg må innrømme at jeg har en liten egeninteresse av å lese denne boken. Vektreduksjon er det ikke behov for (kanskje bare et par kg.), men jeg har ved mine årlige helsekontroller fått kommentareren: "Kolesterol i øvre del av normalområdet (7.2)". Kanskje kan dette bidra til en reduksjon?

Dr. Hexeberg forklarer grundig om mange sammenhenger i kroppen. En av de viktigste ser ut til å være hvordan insulin virker på ulike prosesser. Kortversjonen er at insulin fremmer lagring av energi som fett og samtidig bremser bruk av fett som energikilde i kroppen. Insulin frigjøres for å holde blodsukkeret på riktig nivå, og stiger når vi spiser sukkerholdig mat eller mat som inneholder stivelse. Altså - ved å spise brød, poteter og andre matvarer med mye karbohydrater forteller vi kroppen at den skal lagre mest mulig energi fra maten som fett i kroppen, og ikke bruke noe av det fettet som allerede finnes som energi. Denne mekanismen, forteller Hexeberg, er noe kroppen har utviklet over mange generasjoner. I tidligere tider levde folk stort sett av kjøtt, fisk og andre fettholdige produkter gjennom hele vinteren. Insulinnivået var lavt, og signaliserte til kroppen at den skulle bruke av fettlagrene sine for å gi nok energi. Når sommeren kom var det tilgang på bær, frukt og andre matvarer med mye karbohydrater. Insulinnivået steg og ga kroppen beskjed om å lagre mest mulig energi som fett i kroppen. (Tilpasningen til badesesongen ble helt naturlig med dette kostholdet). I tillegg til å fremme lagringen av fett har et høyt insulinnivå også flere helsemessige sider, bl. a. utvikling av insulinresistens / diabetes-2.

Jeg fant altså denne informasjonen så interessant at jeg valgte å gjøre en liten test med meg selv som prøvekanin. Målet er å spise mindre karbohydrater og mer proteiner og fett i en periode frem til begynnelsen av juni. Da er det igjen tid for den årlige helsekontrollen. Kanskje vil det da være mulig å se en forandring av kolesterolnivået....?

I denne perioden vil jeg skrive en slags dagbok med observasjoner - hvordan det kjennes, hva jeg spiser, mer/mindre energi, eventuelle vektendringer osv. Hvordan resultatet blir vet jeg ikke noe om, men som nevnt - jeg er nysgjerrig etter å lære. Om du har egne erfaringer med denne typen kosthold er du velkommen til å fortelle om dette i kommentarfeltet under innleggene.

NB!!!
Det jeg skriver om kosthold er altså mine egne observasjoner og erfaringer, og jeg må på ingen måte oppfattes som en fagperson på dette feltet. Om du skulle ønske å forsøke et kosthold ut fra Dr. Hexebergs bok, så skjer det på ditt eget initiativ og ansvar. Om du er usikker - sjekk med legen din!