Skal jeg be med meg kompisen min på trening?

For en tid siden fikk jeg en telefon fra en fyr som fortalte at kammeraten hans, som han hadde trent en del sammen med, hadde blitt syk. ME-diagnose. Han som ringte var veldig usikke på hvordan han skulle forholde seg til dette. Han ville  gjerne ha kammeraten sin "tilbake", men visste ikke hva han kunne gøre eller finne på for å hjelpe. Tidligere hadde begge trent litt og hatt mye glede av det. Nå hadde den syke kammeraten blitt motløs, orket lite, og satt for det meste inne og kjedet seg.

Det konkrete spørsmålet han stilte var: "Er det ok å be med meg kopmisen min på trening? Det er ikke noe problem å få det til slik at han gjøre det han orker, og jeg kan kjøre ham til og fra treningen".

Mange av de klientene jeg har stiller omtrent det samme spørsmålet, men da gjelder det dem selv. Da ligger det ofte allerede en motivasjon bak spørsmålet, og derfor kan det være enklere å gi et godt svar. I denne situasjonen visste hverken spørreren eller jeg noe om motivasjonen til vedkommende.

Det er helt sikkert mange rundt omkring som har familie eller venner med en eller annen som er syk på denne måten. Det kan være snakk om ME, utbrenthet, "møtt veggen", kronisk utmattelse, stress osv. Hvordan forholder vi oss til de som har slike utfordringer? Lar vi dem "være i fred", overtaler vi dem til å være med på ulike ting, ber vi dem om å "skjerpe seg" eller....? De fleste av oss vil jo gjerne hjelpe i en slik situasjon, men hvordan?

Jeg kan tenke meg å høre litt hva dere tenker om dette, hvilke erfaringer dere har gjort, hvordan resultatene har blitt osv. før jeg presenterer mine egne tanker omkring slike situasjoner.

Legg gjerne igjen en kommentar!
Håper å høre fra dere!

Å følge drømmen

Vi hører noen ganger om mennesker som har fulgt en drøm. Ofte er det solskinnshistorier - de som har hatt en drøm om ett eller annet og gjort noe for å følge den - har lykkes og kanskje nådd det målet som en gang sikkert var bare en fjern tanke.

Jeg ble inspirert til å skrive litt om dette for noen uker (eller måneder) siden (i april 2014). Det hele startet med at vi skulle møte noen venner som vi dessverre ikke ser så ofte.

Emmas Bed & Breakfast

De har fulgt det som kanskje var deres drøm og har veldig lang vinterferie i bobil i nærheten av Middelhavet. Vi skulle møte dem i Strømstad og kombinere med litt harryhandel. Det var imidlertid vanskelig å finne et sted å overnatte. Den eneste muligheten for ledige rom var hos noe som heter "Emmas Bed and Breakfast". Etter litt leting fant vi omsider dette stedet. Langt fra like imponerende som Quality Spa, bare noen hundre meter unna, men likevel greit nok for en overnatting - trodde vi. Forventningene var ikke store....

Vi blir møtt i døren til huset fra 1734 av en blid vertinne som snakker bergensdialekt. Hun viser oss rundt i det gamle, men nyrestaurerte huset. Det virket umiddelbart "hjemmekoselig". En stor terrasse gjør det trivelig å sitte utendørs og roe ned med litt godt drikke. Vi var foreløpig de eneste gjestene, men flere var ventet.

Emmas B&B - inne på golfbanen - 10 min. fra Strømstad sentrum

Siden dette var et Bed & Breakfast-sted måtte vi ordne oss middag ett eller annet sted. Vi spurte vertinnen om hvilke muligheter som fantes i nærheten (Emma's ligger inne på golfbanen, rett ved Quality Spa). Hun fortalte velvillig om at vi kunne spasere noen hundre meter over golfbanen, ta en gratis kabelferge over det smale sundet til Strømstad sentrum. Der var det rikelig med muligheter. Så legger hun overraskende til: "Men hvis dere har lyst til å være her kan jeg gjerne lage middag til dere". Vi takket ja til det generøse tilbudet, ble enige om hva vi ønsket, og avtalte tidspunkt for middagen. Siden hun måtte inn til sentrum og handle råvarer til måltidet ble en av oss spurt om å være vertskap så lenge - i tilfelle noen av de andre gjestene skulle dukke opp.

Nydelig mat kom på bordet til avtalt tid, og vi fikk også tilbud om å benytte vertinnens private stue utover kvelden (det var lite andre oppholdsrom i huset - helt naturlig for et B&B-sted). Vertinnen, Elina B. Bjørck, forteller at hun gjerne kan servere middag til gjester som ønsker det. Det er selvsagt ikke et standardtilbud, og det må avtales på forhånd.

Vertinnen med en flott og velsmakende frokost

Neste morgen kunne vi innta en elegant og velsmakende frokost. Jeg pratet også litt med Elina. Det er ikke så ofte jeg møter noen med slik glød og entusiasme som hun viste. Hun fortalte at hun i flere år har jobbet i næringslivet og etablert sin egen virksomhet (HR-huset) med en rekke ansatte. Hele tiden hadde hun imidlertid en drøm om en gang å eie og drive et vertshus eller overnattingssted. Noen måneder tidligere hadde dette stedet vært til salgs. Elina  bestemte seg for å følge drømmen sin. Hun solgte huset sitt og flyttet til en liten leilighet. Hun har trappet ned jobben til 50% (som aktiv styreleder i firmaet) og pendler mellom Oslo og Strømstad for å drive Emmas Bed & Breakfast. Hun sier selv: Via en venn fant jeg Emma’s B&B på finn.no – tror kanskje dette var «ment to be», da dette var et nydelig sted med akkurat 5 rom, som jeg hadde sett for meg. Min yngste datter heter også Emma…. :-)

Det korte oppholdet hos Elina, sammen med historien hennes, gjorde et sterkt og veldig positivt inntrykk. Det resulterte også i noen funderinger... Hvilke drømmer har jeg? Tør jeg å følge dem?

Jeg sender også spørsmålet videre til deg som leser dette - hvilke drømmer har du?  Tør du å følge dem?

Til slutt en liten, og velfortjent "reklame":
Skal du til Strømstad og trenger et stille og trivelig sted å overnatte - sjekk Emmas Bed and Breakfast! 

Mindfulness

Ordet mindfulness har blitt et moteord som egentlig kan være litt misvisende. Det betyr jo ikke at tankene er fyllt opp av noe. Betydningen er mer i retning av oppmerksom tilstedeværelse eller oppmerksomt nærvær som ofte benyttes på norsk. I denne tilstanden er du oppmerksom på hva som skjer akkurat nå. Oppmerksomheten kan være på ytre ting som lyder, synsinntrykk, lukt, smak eller den kan være på dine indre følelser, fornemmelser og ting som skjer i kroppen (f. eks. pusten).

De fleste former for meditasjon er ulike former for mindfulness. Mindfulenss kan også oppnås gjennom f. eks. Yoga, Tai Chi og Qi Gong.

Noen få nøkkelpunkter om Mindfulness:

• Bevissthet. Du er helt bevisst på at du er "i kroppen", akkurat NÅ - i øyeblikket.
• Observasjon. Du legger merke til tanker som kommer og går, til pusten din eller ytre ting som skjer.
• Tilstedeværelse. Du er fullt og helt tilstede i det som skjer
• Oppmerksomhet. Du benytter passiv / nøytral oppmerksomhet på indre og ytre hendelser
• Våkenhet. Du er helt oppmerksom på det som skjer - ikke i en slags halv-sovende tilstand
• Frigjort. Du er ikke bundet opp til tanker og vurderinger. Du lar dem komme og gå uten å bli dratt inn i dem.
• Ikke-vurderende. Du er med på det som skjer og vurderer ikke om du gjør det rett eller feil.

I Reverse Therapy benytter vi ofte enkle former for Mindfulness for å hjelpe klienten til å bli oppmerksom på følelser og fornemmelser i kroppen. Dette er grunnlaget for i neste trinn i prosessen som er å forstå hva følelsene betyr (hva kroppen oppmuntrer deg til) og til sist å sette ut i livet det kroppen ber deg om (lytte til kroppen).

Ulike hjelpemidler, som f. eks. innspilte veiledninger kan gjerne benyttes ved praktiseringen av mindfulness. Slike instruksjoner kan hjelpe deg til å komme i gang. Etter hvert vil du ganske sikkert finne fram til hvordan du kjenner at du vil praktisere oppmerksom tilstedeværelse.

Om du skulle ha lyst til å forsøke, kan du finne instruksjoner på  f. eks. http://franticworld.com/free-meditations-from-mindfulness/  (instruksjonene er på engelsk). Jeg har også noen tanker om å spille inn noen enkle instruksjoner som kan være en hjelp for å komme i gang med din egen form for mindfulness. Fortell meg gjerne om dette er noe som kan være av interesse for deg.

Lykke til med Mindfulness. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål.

Prioritering....

Jeg snakker ofte med mennesker som er i en situasjon der hverdagen tar overhånd på en eller annen måte. Massevis av oppgaver og "må-ting" fyller dagene og vel så det. Hvordan skal man da få tid til å trene i tillegg?

De fleste klientene jeg snakker med forteller historier som ligner på hverandre. De har havnet i en situasjon med for mye å gjøre. De har følt at de burde forandre på noe, men har ikke visst hva, eller hvordan. Så har valget gjerne blitt å kutte ut de få "har lyst til - bare for meg selv" tingene. Det er dessverre så alt for lett å sette sine egne behov etter andres. Dermed blir påfyll av energi og inspirasjon borte, og den negative spiralen er et faktum.

Går det an å endre på dette?
Svaret er JA, og det er faktisk helt nødvendig! Alternativet er å "møte veggen"  eller før eller siden "gå på en smell" på en eller annen måte. Men hvordan - det er jo ikke mer tid å ta av? Siden vi er i ulike situasjoner vil jeg nevne noen få ting som kan gjøre forskjell:

• Lag deg en liste over flere ting du liker eller likte å gjøre - bare for deg selv.
• Gjennomgå en typisk dag og skriv gjerne ned hvor mye tid du bruker på ulike ting som f. eks. jobb, ulike fritidsaktiviteter, TV-titting, sitte forran PC-en / oppdatere eller følge med på Facebook osv. Se om det finnes noe som du egentlig ikke trenger å gjøre, og som heller ikke gir deg mer energi. Du kan eventuelt prøve en "tidsklemmekalkulator" som jeg fant på VG mens jeg jobbet med dette innlegget.
• Stiller du opp for andre, utenfor familien, selv om de like gjerne kunne gjøre tingene selv?
• Får du de andre i familien til å ta sin del av "må-tingene"? Om det kommer protester går det likevel an å stille krav.
• Kjører du barna på et utall aktiviteter hver uke, er med på dugnader osv? Jeg har sett foreldre som kjører barna sine til flere aktiviteter daglig! Neppe sunt for barna, og hvertfall ikke for deg. Det er fullt mulig å si nei når de yngste vil være med på alt mulig av fritidsaktiviteter. (Som tidligere speiderleder opplevde jeg foreldre som kom med barna sent til møtene og stod og ventet ved møtets slutt for å kunne rekke å kjøre dem til neste aktivitet. Det hendte noen ganger av vi rett og slett sa til foreldrene at den håpefulle ikke burde begynne i speider'n når timeplanen allerede var full.)
• Når du har klart å fjerne en eller flere av dine mange "må ting" - da finner du fram listen din med ting som du liker og benytter den ledige tiden bare til deg selv! Det vil gi deg "påfyll" og mer energi.

Lykke til!

Kom gjerne med kommentarer og tips om hvordan prioritere bedre eller riktigere....

Stress ned!

I jobben møter jeg ofte mennesker som sliter med stress. Jeg vil derfor skrive litt om dette.

Det aller første man kan gjøre med stress er å slutte å bruke dette ordet. Ordet i seg selv fremkaller en illusjon av at en urettferdig, ond verden overbelaster deg med problemer som er i ferd med å ta knekken på deg eller gjøre deg syk. Ved å tenke på situasjonen din og snakke om den på denne måten vil du lett bli passiv, føle håpløshet og miste tiltakslyst. Du vil også kunne bli syk.

"Oppfinneren" av stress - Dr. Hans Selye brukte ikke ordet om årsaken, men om sykdommen. Han brukte ordet om opplevelsen av utmattelse, søvnløshet, angst, depresjon som pasientene hans opplevde - ikke om hva de hadde opplevd i forkant av sykdommen. Han sa ikke at de hadde blitt utslitt av problemer. I steden påstod han at de hadde mislykkes i å tilpasse seg til problemene. Så ble de stresset og utbrent.

Dr. Ellen Weber forteller i en interessant blogg hvordan vår bruk av ord og språk kan gjøre en stor forskjell når det gjelder å enten tilpasse seg til problemene eller å bli stresset.

Noen eksempler:
"Nå er ting så ille på jobben at jeg snart kommer til å få et sammenbrudd."
kan byttes ut med:
"Jeg har så mye å gjøre på jobben at jeg trenger all den støtten jeg kan få for å klare det."

Det første utsagnet omhandler de fæle tingene som kan resultere i et sammenbrudd. Det andre forteller om utfordringene og ressusene som trengs for å håndtere dem. Dette gir mulighet til forandring av situasjonen.

Vi kan se på flere utsagn:
"Min beste venn utnytter meg. Jeg fikser det ikke lenger!"
kan endres til:
"Min beste venn krever for mye. På tide at jeg begynner å si nei!"

"Forholdet mitt er elendig. Jeg vurderer å skilles."
byttes ut med f. eks.:
"Ting fungerer ikke i forholdet mitt. På tide at vi begge snakker om hva vi ønsker av hverandre."

Som disse eksemplene viser vil måten vi uttrykker ting på (eller tenker på) kunne påvirke utfallet av en situasjon - om vi ender opp med stress og en uløst situasjon eller en mulighet til å løse utfordringene på en konstruktiv måte.

Så - hvordan vil du la dagen din bli?
Det er åpenbart lett å klage og si at du er stresset....
Likevel - for å bidra til en bedre dag - bli oppmerksom på språket og ordene du bruker. Det hjelper til å finne muligheter og løsninger når situasjonen er krevende.

En god kollega - Caroline Khambatta - har skrevet en liten e-bok om dette. Den har tittelen "Taming the stress bunnies" og er tilgjengelig på hennes nettsider.

Har du tanker og meninger om dette temaet? Legg gjerne inn en kommentar.

Det farlige klasserommet

For noen dager siden kunne vi lese i Aftenposten et innlegg fra en "anonym lærer". Tittelen var "Det farlige klasserommet" der læreren forteller om sin hverdag i skolen., både om mobbing (av læreren) og dårlige muligheter til å undervise.

Det kunne vært fristende å kommenere flere forhold i dette innlegget - dårlig miljø i skolen, lite tid og ressurser til undervisning, stivbente og tungrodde systemer, mobbing osv.

Ett av de momentene som nevnes - mobbing av læreren - fikk meg til å tenke tilbake på min egen tid i videregående.... Vi hadde flere lærere som var dyktige, både faglig og menneskelig. Dessverre også noen som - selv om de faglig sett var dyktige - ikke klarte å formidle kunnskap. Det ble uro i klassen, oppmerksomheten var helt andre steder enn på undervisningen, og resultatet ble deretter. Det jeg jeg tror var forskjellen på de gode og de mindre gode var hvordan vi oppfattet lærerens autoritet. Når en av de jeg kaller dyktige kom inn i klasserommet ble det stille med en gang. Vi merket ubevisst at læreren hadde autoritet, og at nå var det tid for å lære. Kanskje kunne vi ubevisst se det på kroppsspråket?  Det var ingen kjefting, ingen trusler, ingen laget bråk, og oppmerksomheten var der den skulle være - på undervisningen. Det var sikkert også andre ting som gjorde at vi respekterte denne læreren. Selvsagt var det faglig dyktighet, men læreren var også oppmerksom og registrerte alt som skjedde i rommet - og han viste at han respekterte den enkelte elev. Var det noen som trengte litt ekstra hjelp så kom den helt naturlig. Han krevde også at alle respekterte reglene i klasserommet - komme presis til timen, ikke prate eller sende lapper, ikke tyggegummi osv. Overtredelse medførte ikke noe annet enn et blikk fra læreren, men det var nok - nettopp fordi vi respekterte ham som autoriteten i klasserommet.

Denne læreren klarte også å gjøre fagene han underviste i interessante. Selv et fag som matematikk kunne være spennende....

I artikkelen i Aftenposten nevnes også læringsmiljøet, Et noe stivbent og lite fleksibelt system, der svært mye er regulert og kontrollert, bidrar neppe til inspirasjon og lyst til å undervise eller lære.  Er det mulig å endre miljøet i skolen og dermed forbedre læremulighetene og resultatene? Jeg tror det. Med lærere som klarer å vise at de er autoriteten i klasserommet, er faglig dyktige og systemer som ikke bare ivaretar undervisning, men også læring i skolen er det trolig mulig å oppnå mye mer enn i dagens skole. Det krever ikke bare kunnskap men også kompetanse.

Jeg vil til slutt dele et kort foredrag om dette emnet på TedTalk: How to escape education's death valley