Gjør meg frisk (2)

Etter å ha sett dokumentaren "Få meg frisk" på TV mandag 13. des. sitter jeg igjen med mange inntrykk og reaksjoner.
Det står stor respekt av innsatsen til Anette Gilje når det gjelder å presentere den fortvilte situasjonen som svært mange med utmattelsessyndrom sliter med.
Det er trist å se mennesker som gang på gang prøver og feiler - blir motløse - fatter nytt mot når ny informasjon dukker opp - for så å bli motløse igjen.....

Etter programmet er det imidlertid to ting som har festet seg i hukommelsen. To ting som mange ikke legger merke til eller sier noe om.


1. XMRV-viruset er en usikker vei. To leger/forskere som ble intervjuet etter programmet var enige om at det er uklart om viruset er årsaken til sykdommen eller om det har kommet inn i kroppen fordi immunforsvaret er svekket på grunn av sykdommen. Vi hadde tilsvarende situasjon for noen år siden med et annet virus (Epstein Barr / kyssesyke).

2. Symptomene er en fiende. Hele programmet viste en person som - med alle midler - forsøkte å bekjempe symptomene. Symptomene var fienden som skulle knekkes med ulike medikamenter, dietter, med LP osv. Dette er helt naturlig for oss alle, men kanskje ikke helt riktig.... Spørsmålene som det er nærliggende for meg å stille blir da: Hva om symptomene egentlig er din beste venns beskjeder om å gjøre noen forandringer i livet? Hva ville det da være naturlig og godt å gjøre?

Har du synspunkter på dette er du velkommen til å kommentere.

X-faktor...

Har nettopp sett på fremførelsene i finalen i X-faktor, og avgjørelsen har enda ikke falt. Føler for å uttrykke noen få synspunkter - selv om dette egentlig ikke har noe med bloggens tittel å gjøre - eller kanskje har det det likevel?

Det vi har sett i løpet av denne serien er flere håpefulle talenter. Mange nådde ikke opp til sine egne og seernes håp og forventninger. Så- etter mange programmer står vi igjen med tre personer. Veldig ulike, og alle dyktige. De skal forsøke å vise at de har den nødvendige X-faktoren - dette "noe ekstra" som gjør at de fortjener å vinne.

Trist at Annsofi måtte forlate oss i kveld, men hun har utvilsomt særpreg, sin egen stil, spennende stemme og et sjarmerende smil. Vi får nok se mer til henne.

Så står kampen mellom to veldig ulike artister.

Den ene har en veldig bra stemme, men velger å skjule seg bak masse pyro, dominerende korister og kraftig musikk. Det virker fengende, men - slik jeg ser det - så mangler det noe. Jeg ser ikke personen eller personligheten som står på scenen. Moren hans sier at '...han har pokerfjes...."

Den andre har sine egen stil, og har vært trofast mot den hele tiden. Han "kler av seg" alt av pyro, orkester og korister og står alene når han fremfører noe han selv har laget. Det treffer meg. Han får min Bodymind til å si 'YESS!!!' - dette gjorde godt. Om det holder i konkurransen får vi se ganske snart.

Gjør meg frisk!

Jeg har sett disse ordene i ulike sammenhenger - ofte i sammenheng med "den mystiske sykdommen", ME. Aviser, TV og radio presenterer fra tid til annen mennesker som sliter med denne og andre, lignende sykdommer. De er fortvilte og frustrerte og har bare ett ønske - å bli friske.

Jeg møter noen få av dem - ansikt til ansikt når de starter med Reverse Therapy. Noe få - fordi de aller fleste jeg møter har akseptert at de selv må gjøre en jobb - kanskje en stor jobb. Det forsøker jeg, etter beste evne, å hjelpe dem til å klare.

Av og til funderer jeg på om det flotte helsevesenet som vi stort sett har her i landet - godt hjulpet av TV, radio og aviser har forandret oss. Har massemedia forledet oss - bort fra at vi selv har hovedansvaret for våre liv og vår helse, til at det er andres - legens eller helsevesenets - ansvar å sørge for at vi er friske?

Ofte kan legen hjelpe med å stille diagnose og skrive resept på medisiner. Noen ganger finnes ikke medisiner, og noen ganger gir medisinene så sterke bivirkninger at det nesten er bedre å være syk - eller gjøre noe annet for å bli frisk. En god venn opplevde dette for en tid siden. Han hadde altfor høyt kolestrolnivå og følte seg ofte nedstemt. Kolestrolmedisinene ga imidlertid så sterke bivirkninger at han valgte å slutte. Han bestemte seg også for å gå ned i vekt og å komme i bedre fysisk form. Nå, snart ett år senere, sykler han flere timer hver uke, spiser lav-karbo mat og har gått ned flere kilo. Dessuten føler han seg frisk! Ved siste kontroll hos legen fikk han spørsmål: Hva i all verden har du gjort? Alle verdiene dine er fine!

Ikke alle skal begynne å trimme eller kaste seg over ulike dietter eller forandre livet slik andre forteller at de burde gjøre. Det aller viktiste er - som alltid - å lytte til, forstå og følge den veiledningen ens egen kropp gir i form av symptomer og fornemmelser....

Det er altså - slik jeg ser det og har observert det - hver enkelt av oss som kan gjøre noe med vår egen situasjon - også når deg gjelder helse. En som er flinkere enn meg til å formulere seg har satt andre ord på dette - gamle, gode Arne Garborg i diktet "Um Pengar":

Ein kan kjøpa seg
mat, men ikkje mathug
dropar, men ikkje helsa,
mjuke sengjer, men ikkje svevn
lærdom, men ikkje vit
stas, men ikkje venleik
glans, men ikkje hyggje
moro, men ikkje gleda
kammeratar, men ikkje venskap
tenarar, men ikkje truskap
graae haar, men ikkje æra
rolege dagar, men ikkje fred
Skalet av alle ting kan ein faa for pengar
Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal 
(fal=til salgs)

Opmerksomhet

For et par uker fikk den yogaklassen jeg går i en hjemmelekse - et par, tilsynelatende enkle oppgaver. Den ene av disse var: "Legg merke til hvordan dere går".

I Yoga er det viktig å være oppmerksom på de ulike reaksjonene i kroppen - både under aktivitet og hvile. Dette bidrar til å holde fokus på hvor kroppen setter grenser, hvordan muskler spennes og gir slipp på spenninger og hvordan det er å utfordre sine egne oppfatninger. For å si det på en enklere måte - det er viktig å ha oppmerksomheten på det som skjer i øyeblikket - NÅ!

I dagene som fulgte har jeg flere ganger forsøkt å legge merke til hvordan jeg går - og oppdaget at det er skikkelig krevende! Det går greit å registrere at jeg flytter føttene, overfører vekt fra det ene benet til det andre, kjenner vinden i ansiktet, blir oppmerksom på at tærne er kalde osv. Etter en kort stund - ofte bare noen få sekunder, eller kanskje et minutt eller to - er imidlertid tankene et helt annet sted. Jeg tenker på noe jeg har gjort, hva jeg skal gjøre snart eller tankespinn om hva jeg burde ha sagt eller gjort i en tenkt situasjon. Jeg er med andre ord IKKE tilstede og er IKKE oppmerksom på hvordan jeg går.

Når jeg jobber med klienter er oppmerksomhet på det som skjer i øyeblikket helt avgjørende for oss begge. Klienten skal forsøke å legge merke til fornemmelser og følelser i sin egen kropp i ulike situasjoner og benytte disse som sin viktigste veileder. Som terapeut må jeg legge merke til også hva som ikke blir sagt, måten ting sies på, kroppsspråk osv. for å kunne hjelpe klienten til å komme videre i prosessen. Å trene på best mulig oppmerksomhet er derfor avgjørende.

I Reverse Therapy benytter vi noen enkle teknikker for å 'roe ned' tankespinnet fra en aktiv Headmind. Å legge merke til sine egne føtter eller sin egen pust kan ofte være nok til å holde oppmerksomheten på det som skjer i kroppen - kjenne sinne, frustrasjon, glede og sorg - oppmuntringer fra kroppen som ikke må drukne i "støy" fra en aktiv Headmind.

Gjør gjerne et forsøk - legg merke til hvordan du går!

When we first attempt to stillness and silence, it is amazing - all there is is hearing yourself think, and it can be louder, and more disturbing and distracting than any external noise.

Jon Kabat-Zinn

Piller for alt....?

Bilde fra creativecommons.org

På Schrødingers katt på TV torsdag kveld (18.11) var temaet hukommelse. De fleste kan vel tenke seg å kunne huske bedre. De kom også etter hvert inn på å fjerne det de kalte unødvendig informasjon fra hukommelsen - særlig ubehagelige eller traumatiske opplevelser og inntrykk. De fortalte om forskning på medikamenter som kan fjerne ting fra hukommelsen, men var - hvertfall foreløpig - usikre på om også det som ble kalt nyttig informasjon kunne bli borte samtidig - som en slags bivirkning.

Jeg skal ikke filosofere over hva resultatet kan bli av en pille som sletter det vi i en gitt situasjon oppfatter som et ubehagelig minne. Vil vi ikke da også miste den lærdommen det er å ha gjort noe dumt og dermed øke sannsynligheten for å gjøre samme dumhet igjen?

Det som fikk meg til å begynne å skrive dette innlegget var at de som har gjort undersøkelsene i forkant av dette programmet tydeligvis ikke har satt seg grundig inn i dette stoffet.....

Det finnes allerede gode metoder for å redusere eller ufarliggjøre traumatiske minner. Jeg benytter den selv på flere klienter, og resultatene er gode. Metoden, som vi kaller EMI (Eye Movement Integration), og som mange andre kaller EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) er svært effektiv dersom den brukes riktig (søk gjerne etter EMDR på Wikipedia). Dessuten er den enkel og rask både for klient og terapeut. Metoden benyttes i hovedsak der det er snakk om traumatiske opplevelser, som f. eks. ulykker, overgrep eller lignende.

Jeg skal ikke gå inn på detaljene i prosessen her, men beskrive den litt overfladisk:

Minner og inntrykk fra traumatiske situasjoner blir lagret i hjernen vår (den delen vi i Reverse Therapy kaller Headmind). Inntrykkene kan være voldsomme, og Headmind konkluderer at dette blir for vanskelig å håndtere,  forklare eller finne ut av. Vår Bodymind (kroppens intelligens, som jobber med følelser og har som oppgave å sørge for at vi har det bra) er imidlertid fullt ut i stand til å gjøre det som trengs - gjennom sinne, sorg, frykt, forakt osv. Siden Headmind holder fast på disse inntrykkene slipper ikke Bodymind til for å behandle dem.

Mens Headmind holder fast på inntrykkene og prøver dels å forklare dem og dels å undertrykke dem, så vil det oppstå nye situasjoner der disse minnene trigges på nytt. Bildene blir plutselig levende igjen, og man opplever et 'flash-back'. Dette bidrar også til at bildene og inntrykkene holdes vedlike og forsterkes.

I EMI bruker vi teknikker for å 'stresse' hjernen, samtidig som de traumatiske bildene trekkes frem, forvrenges, gjøres usammenhengende og ufarliggjøres. Denne prosessen er ganske kortvarig (noen få minutter). Øyebevegelser (som det ligger i navnet) er en del av denne prosessen. Det påstås at disse øyebevegelsene setter igang samme prosesser og behandling av inntrykk som når man drømmer (REM-søvn der øynene også beveger seg).

Jeg har, som nevt, benyttet denne teknikken lenge, og resultatene er gode - også etter lengre tid. Det virker derfor uforståelig at teknikken ikke er mer utbredt og får mer oppmerksomhet. Kanskje har vi kommet dit at alt skal fikses med piller?

Ti ting å slutte med hvis du har ME, CFS eller fibromyalgi

For mer enn 3 år siden hadde Dr. John Eaton følgende innlegg på bloggen sin. Disse punktene er basert i hovedsak på observasjoner og tilbakemeldinger fra et stort antall klienter. Jeg håper at dette kan komme til nytte for deg - enten du har ME, Kronisk Utmattelsessyndrom (CFS), Fibromyalgi eller om du er frisk.

1. Slutt å lete etter kurer eller medikamenter. Jo mer du leter etter en kur (som ofte feiler), desto mer fokus vil du få på sykdommen din. Reverse Therapy inneholder den informasjonen du trenger om hvordan du kan være frisk.

2. Slutt med aktivitetstilpasning. Det finnes ingen beviser for at aktivitetstilpasning (pacing) fungerer. Grunnen til at det ser ut til å fungere er at folk endrer aktiviteter, de reduserer dem ikke. Bodymind liker endringer og reduserer  symptomene når det blir mer variasjon. Dette er særlig tilfelle om det du har gjort tidligere har vært et ork.

3. Slutt å snakke om symptomer. Jo mer du snakker om symptomene dine desto mer fanget blir du i sykdomsspiralen. Bodymind ønsker at du snakker om å bli frisk - ikke om å være syk!

4. Slutt å benytte ME diskusjonsgrupper og fora. Det du vil møte på disse stedene er andre mennesker som har fokus på sykdom. Noen brukere er dessuten så fanget i lidelsen at de lager negativ energi som spres både til deg og andre. Om du har skaffet deg venner på slike steder, så møt dem på andre måter.

5. Slutt å trekke deg unna mennesker som du har et nært forhold til. Kroppen din lager ikke symptomer fordi den vil at du skal gi opp å leve. Den benytter dem for å gi deg beskjed om at det er på tide å finne en bedre måte å leve på. Dette inkluderer å tilbringe mer tid sammen med venner og de du er glad i.

6. Vær kritisk til det legen forteller deg når det gjelder ME. Med noen få unntak forstår ikke de fleste legene ME. Mange tror  at sykdommen ikke eksisterer. Om de betrakter den som en reell sykdom, så vet de ikke hva de skal gjøre med den. Du vil uansett bli frustrert.

7. Slutt å tro at 'Jeg blir aldri frisk', og fokuser i steden på hva du trenger å gjøre for å bli nettopp det. Om du ikke vet hva du kan gjøre, så prøv noe som øker Endorfin-nivået hvis du oppdager at symptomene er i ferd med å bli sterkere.

8. Slutt å vente på at symptomene skal bli borte. Mange klienter går i fellen som sier: 'så snart disse forferdelige symptomene forsvinner kan jeg få livet mitt tilbake'. Det motsatte er faktisk tilfelle. Så snart du går tilbake til et følelsesmessig tilfredsstillende liv vil Bodymind kunne slå av symptomene. 

9. Slutt å leve i fortiden, dvele ved alle de gangene du har vært elendig, syk og deprimert. Lær i steden å leve i øyeblikket, ledet av hva din personlige Bodymind ønsker at du skal gjøre.

10. Slutt å bekymre deg om fremtiden. Fremtiden er egentlig noe vi innbiller oss - et mentalt bilde vi lager. Du kan lære deg til å se for deg en fremtid der du er sunn og frisk og lever det livet du ønsker. Enda bedre - du kan la deg lede av symptomene og begynne å lage fremtiden din nå - i dette øyeblikk. 

Ti måter for å unngå depresjon

Jeg skrev for litt siden et innlegg om depresjon, og lovte der å gjengi Dr. John Eatons ti beste måter for å unngå depresjon. Her kommer oversettelsen av artikkelen hans.

1. Aller først - forstå hva depresjon egentlig er

Depresjon er ikke en følelse, som f. eks. tristhet. Det er en tom, nummen fornemmelse som dukker opp når Headmind - vår logiske hjerne - fortviler og gir opp på grunnlag av de erfaringene den har gjort. Den starter så å undertrykke følelser fordi de er alt for smertefulle å gjøre noe med. Resultatet er en indre fornemmelsen av tomhet som får livet til å virke meningsløst. For å unngå å komme inn i denne tilstanden - her er noen få ting å være på vakt overfor.
a) Kjenn igjen symptomene: Sløvhet, mangel på konsentrasjon, apati, tap av interesse for andre mennesker og aktiviteter, forringelse av søvnmønster og endring av appetitt og spising.
b) Forstå at å undertrykke er noe du gjør, det er ikke noe som skjer med deg.
Du undertrykker følelsene dine når du:

• Begraver hodet i sanden når vanskelige situasjoner oppstår
• Stikker av i steden for å si ifra om følelsene dine
• Blir for lenge i jobber og i forhold som ikke har livets rett
• Gir bort den personlige kraften din til andre mennesker
• Snakker som et offer
• Begraver sinnet og frustrasjonen din i for lang tid - i steden for å gjøre noe med det
• Lever et langtekkelig, ensformig og gørr kjedelig liv til de grader at din egen, personlige Bodymind blir sprø av kjedsomhet
• Unnlater å tilgi og gå videre fra mennesker som har såret deg tidligere

Begynn å reversere disse mønstrene nå

2. Fjern angst fra livet ditt

Angst er det aller vanligste forvarsel for klinisk depresjon. Når panikken blir for sterk vil din Headmind forsøke å dempe den ved å sørge for at det skilles ut stoffer som sløver systemet ned. Benytt Reverse Therapy for å stoppe Headminds krisefilmer.

3. Ikke bruk tid på depressive tanker

Dette inkluderer ideer som: 'Jeg kan like gjerne dø', 'Ingen bryr seg', 'Det er ikke noe vits i å prøve å....', Ikke prøv å slåss mot disse tankene - bare overse eller ignorer dem. Vend oppmerksomheten mot engasjerende aktiviteter som fullstendig legger beslag på oppmerksomheten din. Dette krever trening, men å gjøre dette hver gang du legger merke til en deprimerende tanke vil etter hvert jage dem vekk for godt.

4. Gjør endorfin-utløsende aktiviteter

Fordi det er fysisk umulig for noen å være deprimert mens kroppen er full av endorfiner...

5. Bruk så mye tid som mulig i samfunnet du er i

Klinisk depresjon har en tendens til å være sterkere og vare lengre hos mennesker som lever alene eller som på en eller annen måte er isolert fra samfunnet. Mennesker som vedlikeholder vennskap er også utsatt for mindre risiko.

6. Praktiser kjærlighetens kunst

Forskning viser at mange deprimerte mennesker er i ulykkelige forhold. Om du ikke kan vise mer kjærlighet eller om den ikke blir gjengjeldt, da kan det være på tide å gå videre.

7. Fortsett å snakke

I min jobb som terapeut blir jeg hele tiden overrasket over hvor få mennesker som har lært seg kunsten å si ifra om følelsene sine, om behovene sine og om ting de er misfornøyd med. Jo mer du legger lokk på ting, desto mer overbelastet blir du med frustrasjon, sinne og frykt - helt til det kommer et punkt der Headmind vil forsøke å undertrykke dem.

8. Unngå utsettelse og nøling

Jeg ser dettte problemet klart hos mennesker som blir deprimert i jobben. Arbeidsbelastningen, problemene og tidsfristene bygger seg opp helt til de blir overlesset. De gir til og med opp å finne en ny jobb.

9. Få ny kraft

Dette betyr egentlig å gjøre det beste ut av ditt personlige geni. Hvis stadig nye retninger i livet gjør deg opprømt, skal du få mest mulig glede og spenning ut av dette - ikke av angsten din. I tillegg vil du ikke ha tid til å bli deprimert. Om du får en nedtur, så har du rikelig med alternativer å ty til.

10. Ikke overdriv den deprimerte stemningen din

Det er et lite kjent faktum at deprimerte mennesker kun er 'deprimert' - i gjennomsnitt - en time pr. dag. Resten av tiden benyttes til å sove, spise, gå på toalettet, drømme, bli sur på noen, lese kjedelig stoff ......
Dette faktum - at du er 'nede' en halvtime eller tre behøver ikke å bety at du fortsetter å være slik. Start å jobbe med en av de foregående 9 tipsene umiddelbart!

Angst

Jeg har fått en epost fra Merete som spør om jeg kan skrive om angst. Hun opplever angst for symptomene sine. Som tidligere vil jeg beskrive dette så enkelt jeg kan.

I Reverse Therapy skiller vi klart mellom frykt og angst.

Frykt er en følelse som benyttes av Bodymind - kroppen vår - for å be oss om å gjøre oss mindre sårbare og utsatte. Det er altså en følelse som oppmuntrer oss til å ta vare på oss selv - NÅ. Det kan være å komme seg bort fra en farlig situasjon, det kan være å forberede seg på noe som er krevende og vanskelig og det kan være en oppmuntring om å få hjelp eller støtte fra noen. Frykt handler alltid om noe som skjer NÅ.

Angst er noe som den logiske hjernen vår - Headmind - lager. Headmind er uavhengig av tid, og er ekspert på å lage bilder og inntrykk av hva som kanskje kan komme til å skje en gang i fremtiden. Angst har altså med en ikke-eksisterende, tenkt situasjon å gjøre.

Det kan være flere grunner til at Headmind lager disse skrekkfilmene, og jeg skal ta for meg en av dem nå - kanskje den vanligste. La oss anta at du har en eller annen utfordring som du ikke har tatt tak i eller gjort noe med. Det kan være ganske dagligdagse ting som har gjort deg sint, frustrert eller redd. Bodymind har gitt deg disse følelsene for å oppmuntre deg til å gjøre noe, men det har blitt utsatt, avfeid eller bortforklart.

Når Headmind har lite å gjøre registrerer den disse følelsene og finner en fin anledning til å lage skrekkfilm av dem. Den lager altså tenkte krisesituasjoner fordi den har lite annet å holde på med og fordi du har uløste utfordringer. For hver gang den gjør dette blir de tenkte krisesituasjonene stadig mer troverdige og livaktige.

Det er flere ting som kan gjøres med denne angsten.

• Trene på å være tilstede i øyeblikket - NÅ. Det er ikke alltid lett, men trening hjelper.
• Ha mange ting 'på gang' slik at Headmind er opptatt med disse - gjerne ting du liker eller ting som engasjerer deg.
• Ta tak i - og reagere på de underliggende følelsene - beskjedene fra Bodymind.

Som et lite apropos til dette vil jeg fortelle om da jeg hadde med meg min gode venn og RT-kollega, Caroline, opp i tårnet på den gamle Holmenkollbakken. Den øverste delen opp til toppen bestod av en veldig lang og bratt trapp. Da vi skulle ned igjen så jeg at Caroline stoppet på det øverste trinnet - stod der et øyeblikk og tok et trinn nedover. Der stod hun igjen et sekund eller to før hun tok et par skritt og stoppet opp igjen. Slik fortsatte hun helt til hun var nede. Etterpå spurte jeg henne hva som skjedde.

Hun fortalte at hun fikk både frykt og angst for den lange trappa. Frykten ba henne om å gjøre noe nå, og hun valgte å gå forsiktig. Headmind laget også angst for hva som kunne komme til å skje. Hver gang hun stoppet opp konstaterte hun at hun hadde det ok, og at det ville være greit å gå et par trinn til. Slik fortsatte hun hele veien ned. Hun benyttet altså det første og tredje punktet i oppskriften ovenfor.
.
Angst kan også skyldes andre forhold, f. eks. traumatiske situasjoner i livet. Jeg vil skrive om dette senere. Du kan finne litt om angst også på nettsidene til Reverse Therapy.

Summary for my English speaking friends:

In Reverse Therapy we consider fear and anxiety two different things. Fear is an emotion created by our body, or Bodymind as we call it. It is a message to us to act and do something to become less vulnerable NOW.
Anxiety is created by our logical mind - our Headmind. Headmind likes to create disaster movies when it is bored and have too little to do. These disaster movies are just images. The underlying emotions that are not responded to trigger this Headmind activity.

Things to do to stop anxiety:

• Practice awareness in the moment
• Have plenty of (enjoyable) activities to keep Headmind busy
• Respond to the underlying emotions from Bodymind

It ain't what you do, it's the way you do it!

Denne tittelen er fra en gammel sang, men jeg skal ikke drive med musikkanmeldelse i dag...

Ofte oppmuntrer jeg klienter til å utforske nye ting å gjøre - gjerne noe som gir en positiv og god opplevelse. Det kan være snakk om kontakt med andre mennesker, utforske sine egne, fysiske grenser, realisere en drøm eller helt andre ting som klienten oppfatter som positivt.

Noen ganger blir det ikke en positiv opplevelse, men tvert imot sterkere symptomer. En god venn og terapeut-kollega, Sue Nevitt i England opplevde dette i sin egen prosess med å bli frisk:

Når jeg begynte å gå igjen i løpet av prosessen med å bli frisk startet jeg forsiktig med 10 minutter. Deretter øket jeg gradvis til 15, deretter 20. Når jeg hadde kommet så langt at jeg var i stand til å klare 30 tenkte jeg at dette er fantastisk. Jeg går hver dag for å komme i form, samtidig som jeg går ned i vekt. Jeg hadde en oppgave å gjøre. Så en dag var jeg ute av stand til å bevege meg!.  Alarm-responsen var på for fullt idet jeg skulle ut på en tur.

Jeg valgte å gi blaffen i hele oppgaven jeg hadde laget meg og gikk ut uten å ta hensyn til noe som helst . Jeg stoppet hos en venn for en kopp kaffe, gikk til parken for å se på barna som lekte, og til stranden og kjøpte en is. Jeg gikk i 2 timer og følte meg fantastisk.

Når jeg var forsiktig var jeg fortsatt i 'sykdoms-identiteten' og forsøkte å gjøre oppgaven min av helt feil grunn. Når jeg gikk for å ha det gøy hadde jeg ingen begrensninger eller symptomer i det hele tatt.


Det er kanskje ikke en hel rekke med 'må-ting' som gjør at vi har det bra og er friske, men heller at vi lever i øyeblikket og stoler på vår indre, medfødte veileder - Bodymind.....

Ambitions

En av klientene mine fortalte nylig at hun ofte så og hørte på Ambitions med Donkeyboys. Hun ba meg å se på denne videoen - noe jeg lovte. Takk, S.R.
Den finnes på http://www.youtube.com/watch?v=V_WQ6u9os50

Jeg skal ikke bruke dette innlegget til en grundig anmeldelse av videoen, men jeg synes at den er ganske interessant. Vi ser noen personer, som alle lider av den mystiske og dødelige sykdommen "Abicere Leprous" som skyldes at de har gitt opp alle ambisjoner i livet. Så kommer (selvfølgelig) inspirasjonen til å gjøre noe med situasjonen - i form av en opptreden av Donkeyboys som synger Ambitions.

Det er unektelig en del sannheter i dette, og det samsvarer til en viss grad med tankegangen i Reverse Therapy. Vår indre veileder - Bodymind - vil hele tiden oppmuntre oss til å gjøre ting som er bra for oss. Dette kan være å ha mer gøy, ha mer sosial omgang, ordne opp i familieforhold eller jobb osv. Fornuften vår, Headmind, er ikke alltid med på dette, og forsøker å få oss til å gi opp eller utsette de "ambisjonene" som Bodymind oppmuntrer oss til å ha.

Ta gjerne en titt på videoen. Om du vil finne ut mer om Headmind, Bodymind og Reverse Therapy er du velkommen til et besøk på www.reverse-therapy.no


Jeg har plassert min blogg i Askim på norske bloggkart!

Depresjon

En av mine Facebook-venner delte nylig en link med tittelen: Depression is not a sign of weakness, it is a sign that you have been strong for too long. Dette ga meg inspirasjon til å skrive litt om dette. Takk, M.A.

Jeg vil bruke 'Rema-metoden' - det enkle er ofte det beste - i beskrivelsen av denne lidelsen.

Dersom vi i lang tid har vært for sterke - gitt blaffen i alle de beskjedene vi har fått fra vår egen, indre veileder, Bodymind, så vil vi etter hvert merke at noe er galt. Vi kan oppleve uro, utmattelse, konsentrasjonsproblemer, søvnforstyrrelser og andre reaksjoner i kroppen. Den indre veilederen vår gir altså beskjed om å gjøre noen forandringer i tilværelsen. Siden vi er opplært til å være 'flinke' og  'sterke' prøver vi å gi blaffen i disse beskjedene. Resultatet er at plagene blir sterkere og sterkere.... Vi begynner å bli bekymret over hva som skjer, og ikke minst, hva som kan komme til å skje. Vi har angst.

Etter hvert har disse plagene blitt så sterke at den logiske hjernen vår, Headmind, finner ut at noe må gjøres. Den nekter fortsatt å forholde seg til det egentlige problemet - eller  forstår ikke hva den skal gjøre med det. Den velger derfor å dempe ubehaget og 'doper ned kroppen' ved å redusere produksjonen av Serotonin og øke produksjonen av Noradrenalin. Resultatet er depresjon.

Jeg ser noen ganger depresjon hos personer som har ME eller fibromyalgi. Ikke så rart. De har en sykdom som i stor grad setter dem ut av spill, samtidig som legen ikke har noe å tilby. I disse tilfellene er det viktig å finne ut av de underliggende utfordringene klienten ikke har reagert på og gjøre noe med dem - kanskje slutte å være så sterk og flink hele tiden....

Jeg vil følge opp dette temaet i et senere innlegg, der jeg vil gjengi Dr. John Eatons tips for å unngå depresjon.

Fra barnemunn

Det sies at fra barn og fulle folk får man høre sannheten. Jeg skal ikke sitere fulle folk her, men har lyst til å fortelle litt om barns måte å uttrykke seg på.

Mange av oss voksne har lært oss av med å uttrykke hvordan vi har det, hvilke behov vi har og hva vi setter pris på. Flere av klientene mine forteller meg at de gjerne skulle sagt noe til et familiemedlem, en kollega eller andre, men er engstelige for at noen kan bli såret, misforstå eller at det skal ende i en diskusjon eller krangel. Dette er et typisk eksempel på at Headmind har regler som blokkerer de behovene som Bodymind forsøker å uttrykke.

I disse tilfellene lærer jeg klientene til å snakke om seg selv, hva de opplever og har behov for - ikke hvordan motparten burde gjøre, hva han/hun har gort feil osv. Dette gjør det som regel lettere å uttrykke seg på en god måte.

John Eaton sier av og til at "Revese Therapy is so simple that a 5 year old kid could get it". Dette uttrykket dukket opp i hukommelsen for noen dager siden da jeg var sammen med mitt yngste barnebarn, en flott gutt på snart 3 år.

Når han fikk noe mat han ikke helt likte sier han: Bestefar - dette er ikke godt for meg". Ved en annen anledning slo han seg litt, gråter, og sier: "Dette gjorde vondt for meg". Denne treåringen praktiserer altså - helt naturlig - å gi beskjed om hvordan han har det, på en måte som de fleste av oss må gå i terapi for å lære.

Hvor på veien fra barn til voksen ble denne kunnskapen borte?

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Identitet

Jeg er i ferd med å lese en interessant bok som bl. a. handler om å forandre seg selv - for å komme mer i samsvar med sitt egentlige jeg. Dette har skapt noen refleksjoner som jeg vil dele med dere.
 
Vi har alle en identitet - en måte vi oppfatter oss selv på, hvordan vi er, hva vi er opptatt av, hva vi snakker om og hvordan vi tenker. Det er mange elementer som til sammen utgjør det jeg kan kalle identiteten min. Vår sunne fornuft (Headmind) jobber ofte intenst for å beholde dette selvbildet, og forsvarer det nesten uansett hva som skjer. Dukker det opp en utfordring som ikke passer til dette selvbildet kommer det gjerne argumenter som - "nei, det går ikke an", eller "jeg er ikke sånn".

Når jeg jobber med klienter opplever jeg ofte at en person som tidligere var frisk, glad, sprudlende og aktiv har blitt motløs og syk. Den friske identiteten har blitt erstattet med en sykdomsidentitet.  Personen som tidligere var glad og frisk identifiserer seg nå med "jeg er syk (og kan ikke bli frisk)". Headmind forsvarer denne nye identiteten med alle midler. Om du er ME-syk og noen utfordrer deg ved å si noe sånt som "Du ser jo ikke syk ut, kan du ikke bare ta deg sammen?" - da reagerer du - enten ved å bli sint eller lei deg. Headmind forsøker altså å bevare identiteten din - selv om du innerst inne egentlig ikke ville ha den.

Jeg husker godt en klient som etter et antall terapitimer og mye god jobbing hadde blitt nesten symptomfri. Ved slutten av en time spurte jeg henne - "er du frisk nå?". Hun tenkte seg om litt og svarte: "Nei - ikke helt". "Hva skal til for at du oppfatter deg selv som frisk" spurte jeg. "Når jeg har gått til Gallhøpiggen" var svaret. Noen uker senere kom det en epost med et vedlagt bilde av en stålende glad jente som hadde vært på Gallhøpiggen! Det er ingen tvil om at hennes identitet hadde blitt forandret fra "Jeg er en syk person" via "Jeg er fortsatt ikke frisk" til å bli "Jeg er frisk!" Forandringen hadde skjedd ved at Headmind gjentatte ganger hadde registrert at hun hadde gjort (små) ting som utfordret, og langsomt endret sykdomsidentiteten.

En slik endring er ofte en krevende prosess, og jeg vil skrive mer om denne prosessen i et senere innlegg.

Velkommen!

Hjertelig velkommen til mitt aller første innlegg på min egen blogg!

Jeg har blitt inspirert - først og fremst av min gode venn og kollega, Kathleen Haden - til å begynne å skrive litt om det jeg holder på med til daglig - å møte mennesker som trenger hjelp til å bli friske fra ME, kronisk utmattelsessyndrom, fibromyalgi, angst, fobier m.m.

Dette arbeidet, som jeg har holdt på med siden 2006, er noe av det mest interessante og lærerike jeg noen gang har gjort. Jeg møter mange typer mennesker som alle har det til felles at de søker en forklaring på hvorfor de er syke, og ikke minst - hjelp til å bli kvitt sykdommen.

De fleste står overfor en stor, og ofte krevende jobb - nemlig å forandre sin måte å være på. Det handler ikke om å forsøke å innrette seg etter sykdommen og symptomene, men tvert imot å lære seg til å forstå hva symptomene forteller, og så å reagere på det. For enkelte går dette greit, mens det for noen krever en del innsats.

Når denne læreprosessen er gjennomført er det en utrolig opplevelse både for klient og terapeut.

I denne bloggen vil jeg formidle noen tanker og erfaringer som forhåpentligvis kan være til nytte for noen - enten de er syke eller ikke. Jeg tar også gjerne imot forslag til temaer jeg kan skrive om.

Kontakt meg gjerne på olaf@berli.no.


Jeg har plassert min blogg i Askim på norske bloggkart!
Blogglisten....