lørdag 18. mai 2013

Er det sunt å trene?

Jeg får dette spørsmålet av mange klienter. Ofte er dette personer som tidligere har vært ganske aktive, trent en del og hatt interesser som innbefatter mye fysisk aktivitet. Noen har drevet med ulike former for organisert idrett, mens andre forteller at de elsker å gå tur i skog og mark.

Når de så har opplevd å "møte veggen" og sitter der uten energi, har vonde muskler, konsentrasjonsproblemer osv. så er det et ganske naturlig spørsmål å stille.

Det er imidlertid mye vanskeligere å svare....  fordi det egentlig ikke finnes noe enkelt svar som passer for alle. Trolig finnes det heller ikke noe svar som passer for den aktuelle klienten.

Jeg kom til å tenke på disse spørsmålene når jeg leste en artikkel i Dagens Næringsliv. "Folk er for opptatt av trening, for lite av form"  Uttalelsen kommer overlege Erik Ekker Solberg. Han uttaler videre "Folk er for mye opptatt av trening, for lite av form. Begrepet god form bør også romme psykisk form. Dette er spesielt viktig for alle som har krevende jobber".

Her er vi inne på noe som jeg ofte ser er svært viktig - nemlig den innstillingen man har til treningen eller den "måten" du trener på. Nylig sa en klient til meg at "jeg trente og trente og ble veldig god - blant de beste i landet i min idrett, men etter hvert ble treningen mer og mer et ork. Til slutt orket jeg ikke mer".

Jeg fortalte henne litt om hvor viktig innstillingen til det du gjør er og nevnte en historie jeg fikk av en terapeutkollega i England. Før hun ble terapeut hadde hun fått diagnosen "Kronisk Utmattelsessyndrom". Hun jobbet seg sakte og sikkert tilbake til en normal tilværelse (ved hjelp at Reverse Therapy). En av de tingene hun satte pris på var å gå tur. Hun begynte forsiktig og øket etter hvert lengden. Etter en tid kunne hun gå en tur på nesten en time. (Hennes Headmind hadde da laget en "oppskrift" som sa at lange turer er bra, og at jo lengre tur - desto bedre). Plutselig en dag stoppet det helt etter at hun hadde gått noen få meter. Kroppen kjentes helt tom for energi. Hun bestemte seg for å stikke innom en venninne like i nærheten. De to valgte så å ta en tur på café, pratet litt over en kopp te, ruslet til stranden, kjøpte litt iskrem, så på barna som lekte der og ruslet videre. Da de omsider kom tilbake hadde de gått i tilasmmen to timer - uten at de var slitne eller utmattet.

Historien taler egentlig for seg selv. Innstillingen til aktivitetene eller hvorfor du trener er kanskje viktigere enn hvor mye og hvor lenge du trener.