Det var vel Øystein Sunde som formulerte dette uttrykket.
Etter at 2021 om et par timer går over i historien føler jeg at det stemmer ganske godt. Året har vært fylt av mange utfordringer - særlig mentalt.
Som jeg skrev for et år siden hadde mye kommet på plass i det nye hjemmet vårt når vi startet på 2021. Vi hadde nesten et år bak oss med uvante tiltak og begrensninger på grunn av Corona. Både politikere og helsetopper hadde lenge snakket om at dette nok ville være over ganske snart. Det skjedde jo, som kjent, ikke.
Vinteren og våren gikk, og det ble snekring av terrasse, planering av uteområde og planting. Uteområdet fikk første prioritet, og i april startet Dillerud Anlegg AS bygging av en støttemur for at vi skulle få noe mer enn en bratt skråning mot naboen.
 |
| April: bratt skråning mot naboen |
 |
| April: mye større uteområde |
 |
| August: planering, planting og naboens hus kom opp. |
Alt så ut til å gå greit.
Så - i løpet av april / mai ble Aud gradvis dårligere, og den 25. mai ble hun innlagt akutt på Kalnes. Det ble funnet noen fysiske ting som ble korrigert, men hun var "ikke seg selv" lenger. Kognitiv svikt og forvirring, sa legene.
Sommeren gikk med opphold på Rehab på Sollia pleie og omsorgsenter - i vente på plass på alders-psykiatrisk avdeling på Kalnes. Hun ble innlagt der den 11. august og var der i 8 uker. Ble deretter skrevet ut til langtidsplass på sykehjemmet, og der er hun fortsatt.
Selv om uro og angst lenge har vært en del av hverdagen for oss, så ble dette en endring som merkes både fysisk og mentalt. Det har blitt stille i huset - litt godt, men savnet ligger på lur. Kanskje ikke så rart etter å ha vært gift i 52 år...
Men - det har definitivt vært mye positivt også!
Det mest positive er familien! Alle har stilt opp - hver på sin måte. Det har gjort utrolig godt, og er definitivt det jeg kommer til å huske fra dette året. En stor takk til dere alle sammen!!
Gode venner og naboer har også bidratt til at situasjonen har blitt bedre. Det kan være et besøk hos Aud, en prat, et spørsmål om hvordan det går, osv. Takk til dere også!
Det har også vært positivt å kunne fortsette å jobbe - både på treningssenteret og med litt data-aktiviteter. Håper at dette kan fortsette.
Så var det nyttårsforsettene da.... Jeg har ikke så mange, men det viktigste er å vedlikeholde den kroppen jeg har både fysisk og mentalt. Den begynner å bli gammel, men funker fortsatt greit. Stadig mer vedlikehold er imidlertid nødvendig, og det skal jeg sørge for!
Vil til slutt ønske dere alle - familie, venner, bekjente og andre som måtte komme innom denne bloggen et riktig godt, nytt år!!
(Som vi sier i logen: Måtte det skje!)
