mandag 21. november 2011

Kroppens skjulte intelligens

Det er ingen målsetting for denne bloggen å anmelde eller vurdere bøker jeg leser, men noen ganger føler jeg det er ok å gjøre det likevel. Boken - Kroppens skjulte intelligens - av Åse Dragland er et slikt unntak.

Åse Dragland er forskningsjournalist og redaktør av tidsskriftet Gemini som utgis av SINTEF. I boken tar hun for seg og presenterer en rekke vitenskaplige resultater og observasjoner og svært lite synsing. Dette gjør boken spesielt interessant. Den inneholder rett og slett en mengde fakta presentert på en interessant og lettfattelig måte.

Helt først i boken er et par sitater fra kjente personligheter. Det første, av Hippokrates, rammer på en måte inn hele temaet i boken: "Det er viktigere å kjenne hva slags person som har en sykdom, enn å kjenne hvilken sykdom en person har". I dette ligger det en erkjennelse av at vi som mennesker er utstyrt med krefter og funksjoner - intelligens - som på ulike måter er i stand til å håndtere det meste av utfordringer som måtte dukke opp i livet, det være seg sykdom eller andre ting.

Åse Dragland starter boken med å gi en rekke eksempler og forskningsresultater som viser hvordan sinnet påvirker kroppen, hvordan det vi kan kalle negative tanker og holdninger kan fremme sykdom og dårlig helse, og hvordan en positiv og optimistisk innstilling både kan forebygge sykdom og virke helbredende. Jeg la særlig merke til en setning som beskriver godt hva jeg ofte opplever når jeg jobber med klienter: "Sykdom og helbredelse handler ofte om å forandre ting i livet og slippe taket i visse vaner eller forbindelser. Men mange våger ikke å bli friske av redsel for hva som kan komme i stedet". Ofte ser jeg at klientens Headmind (sunne fornuft) forteller at å gjøre de endringene som er nødvendige er alt for krevende eller skremmende. Om klienten da ikke har et klart bilde av hvordan situasjonen kan bli etterpå og en terapeut som ikke følger opp, så blir dessverre av og til endringene utsatt eller ikke gjennomført.

Et helt kapittel i boken handler om placebo, altså "narremedisin" som benyttes ved utprøving av ulike preparater. Det er velkjent at mennesker opplever både reduksjon av symptomer og å bli friske ved å ta piller eller medisin som inneholder kun salt eller sukker. Skeptikere og kritikere konstaterer da ofte at det som skjer kun er innbilning, og at det egentlig ikke har skjedd noen forandring. I boken forteller Åse Dragland om en rekke studier og forsøk som klart viser at troen på eller forventningen om at noe vil skje virkelig får ting til å skje i kroppen. Kroppen forstår hva som trengs og reagerer på det vi tenker, føler og forventer ved f. eks. å produsere kjemiske stoffer som gjør oss friske eller bidrar til helbredelse. For noen virker dette litt merkelig - at tankene skal kunne påvirke de fysiske prosessene i kroppen. Men - er det egentlig så rart? Vi aksepterer uten videre at om vi stresser, er oppjaget, har det vondt med oss selv eller går på akkord med det vi kjenner er bra, så vil vi før eller siden bli syke. Er det da så rart at om vi gjør det motsatte - tar oss tid til oss selv, lar være å bekymre oss over det vi ikke kan påvirke, nyter de gode øyeblikkene osv. - ja, så vil kroppen reagere på dette også - gjøre oss mer motstandsdyktige mot sykdom, begrense eller forhindre - ja, kanskje helbrede sykdom?

I boken nevnes et placeboforsøk med såkalte lykkepiller. Ved universitetet i Hull har det blitt gjort mange forsøk i regi av Irving Kirsh. Han fant at 72% av effekten av disse pillene skriver seg fra placebo. En større amerikansk undersøkelse gjorde at dette tallet kunne justeres opp til 82%. Det var kun de aller hardest rammede, depressive pasientene (10%), som hadde nytte av det virkelige antidepressivet.

Behandlerens rolle og oppførsel er også et tema. Det fortelles om en person med søvnproblemer som  oppsøkte et apotek og fikk piller som hjalp ham til å sove. Når en lege senere fortalte ham at pillene ikke inneholdt noe "virksomt stoff" sluttet de å virke, og søvnproblemene kom tilbake. Det er med andre ord avgjørende at leger og andre behandlere formidler trygghet og kunnskap til klienten. Dette bidrar sterkt til at resultatet av behandlingen blir bra. Om det motsatte skjer vil det bidra til usikkerhet og tvil hos klienten, og behandlingen blir vanskeligere eller umulig.

Boken forteller også en del om hvor viktig det er å ha en positiv innstilling til det å bli frisk og å være frisk. Å lage og vedlikeholde mentale, detaljerte bilder av seg selv som frisk og glad vil påvirke både helbredelsesprosessen og helsen generelt. Jeg har mange ganger sett hvor effektivt det kan være når klienten benytter dette aktivt. Se gjerne mer om dette i et tidligere innlegg - en selvopplevd situasjon!

Jeg kunne fortelle mye mer fra denne boken, men vil nøye meg med dette. For de som måtte være interessert i dette feltet - les den. Den er lettlest og svært informativ! Likevel - jeg må jo ta med det andre sitatet jeg nevnte til å begynne med. Det er fra fysikeren William Crookes: "Jeg sier ikke at det er mulig. Jeg sier bare at det skjer."

Til slutt en liten kommentar til forfatteren: I Reverse Therapy kaller vi den skjulte intelligensen for Bodymind, og den er egentlig ikke skjult - den er bare i alt for stor grad undervurdert og fornektet...

Om du vil lese boken - den finnes bl. a. hos Capris