... "og takk for det gamle"

 Ja, da er det kun noen få timer igjen av året 2022 - selv om naturen startet sin nye, årlige syklus for 9 dager siden, I natt endres årstallet til 2023, og vi legger 2022 bak oss.

Mange tanker dukker opp i forbindelse med dette. Hvordan ble 2022 for meg, for deg og for oss alle - og hvordan kommer 2023 til å bli? Det siste vet vi (heldigvis) ikke noe om, og det første vet vi mye om, men vi får likevel ikke gjort noe med det. Kanskje like greit?

Om jeg ser litt tilbake på året som er i ferd med ta slutt, så skjedde det mye: 

• 
  Aud, som jeg var gift med i nesten 53 år sluttet å puste, og jeg ble enkemann. 
  
• Jeg fikk en grav å besøke og stelle.
• Jeg opplevde en flott yogaferie med hyggelige mennesker på Paros i Hellas.
• Jeg erfarte at nær familie og gode venner  er avgjørende for å ha det bra.
• Jeg har fått mer tid til å ta vare på og vedlikeholde egen kropp.

Forsøker jeg å se framover i 2023 blir det egentlig bare spekulasjoner eller mål å jobbe mot (også kalt nyttårsforsetter). Slike mål / nyttårsforsetter har en tendens til å bli glemt eller "koke bort" - kanskje fordi de fleste slike mål både er lite konkrete og vanskelig å vite om man har nådd eller ikke. Om man f. ex. har som mål å komme i bedre form eller gå ned i vekt - hvordan vet man om man har oppnådd dette målet? Et nyttårsforsett bør derfor være konkret og målbart.

Så var det mine (målbare?) mål for 2023:

• Jeg skal dra på yogaferie til Hellas  -  ✔
• Jeg vil bruke mer tid på venner og familie (ja, dette er ikke målbart.... men utrolig viktig!!)  ✔
• Jeg vil fortsette å gå minst 6000 skritt hver dag.  ✔
• Jeg vil kunne stå i minst 30 sekunder i yogastillingen "Skorpionen."  

Som nevnt har jeg erfart at familie og gode venner er utrolig viktig for å ha det bra. Jeg vil derfor takke hver enkelt av dere for at du er der, at du tar deg tid til en prat eller et besøk, at du lytter og at jeg kan stole på deg. Jeg håper også at jeg kan være der for deg på samme måte. Takk!

Mange ønsker om et godt, nytt år til dere alle!

-Olaf

 

Tankevekkende kinesisk ordtak

En FB-venn la for lenge siden ut dette bildet på Facebook. Teksten taler vel egentlig for seg selv, men jeg føler likevel for å kommentere litt.

Vi ser ofte at mennesker rundt oss har ideer og tanker om hva de kan gjøre eller få til. Noen ganger har vi slike tanker selv også, men det blir ikke gjort noe mer enn at ideen dukker opp - og forsvinner igjen.

Ofte er det "den innebygde stemmen" - papegøyen på skuldra, styggen på ryggen eller noe i den retning som "overtaler" oss til å ikke forsøke å sette ideen ut i livet. Denne kritiske, interne "stemmen" kommer fra en hel masse innlærte begrensninger som vi har fått med oss opp gjennom livet. Argumentene som dukker opp i hodet kan være som f. ex. 

• "Det er for vanskelig", 
• "Jeg har ikke tid til å få det til",
• "Ingen andre har gjort det" 
• "Jeg vil ikke skille meg ut"
• "Det er ikke mulig å få det til"

Om vi tør å fortelle om en slik ide til noen i omgivelsene får vi ofte de samme argumentene fra andre også. Vi får vite at slike tanker og ideer er det ikke engang verd å bruke tid og energi på. Dette forsterker selvsagt vår egen oppfatning og kan føre til at tanken og ideen legges bort for alltid.

Om vi likevel skulle prøve å realisere ideen vår vil omgivelsene ofte være på plass med "advarsler". Det der kan aldri gå bra, ingen vits i å prøve osv. Da kan det kanskje være greit å huske dette bildet og teksten....

En nesten sammenlignbar historie forteller at da Thomas Alva Edison jobbet med ideen om å lage en lyspære (et lys som brukte strøm for å fungere), så feilet han hundrevis eller tusenvis av ganger. Hver gang han forsøkte et nytt materiale til glødetråden i lyspæra brant den av. Mange ga "gode" råd som f. eks. at "Nå har du prøvd utallige materialer og nå er det vel på tide å gi opp. Du ser jo at ingen materialer fungerer".

Til det svarte Edison: "Ja, jeg har forsøkt et stort antall materialer, og nå er jeg mye nærmere målet fordi jeg har funnet ut hva som ikke fungerer".

En sommer - del 1

Etter at jeg skrev forrige innlegg her på bloggen har det skjedd mye. I april døde Aud, og jeg ble helt alene etter nesten 53 års ekteskap. Jeg har skrevet mer om dette på Auds minnesider

Soloppgang med QiGong.

Men det skjedde mye mer i løpet av sommeren. Hus og hage - særlig hagen - fikk en del oppmerksomhet. Det ble mer planting og såing, både for å få det pent, men også i håp om å få litt egenprodusert mat. Både april, mai og en del av juni ble i stor grad tilbragt hjemme. Noe av årsaken var venting på nytt fortelt til campingvogna på Oven i Råde. Mer om denne prosessen senere.

Yogaferie

Ei uke i juni ble det Yogaferie på Paros i Hellas. Jeg var der i 2011 også, og har hatt lyst til å dra dit igjen. I år ble det altså virkelighet. 

Hage utenfor rommene

Stedet vi var på heter Okreblue og ligger egentlig litt utpå "landsbygda", men det er kun 10 minutter med taxi inn til nærmeste by, Naoussa. Ca. en halvtimes kjøring til flyplassen. Opplegget på Paros er arrangert av Anja Vibelund og Spiros Peristeris som driver yogaskoler både i Askim og ved Skui. Spiros er greker og lokalkjent på Paros.

Det ble ei uke med varme, gode dager, hyggelige mennesker i fantastiske omgivelser. Både Qi-Gong / TaiChi og Yoga stod på timeplanen hver dag. 

Yogahallen

Jeg startet dagen ved soloppgang kl. 06.00 med 10-15 minutter med QiGong ved stranden. Etter et par dager kom også et par av de andre deltagere og ble med. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe litt "magisk" med soloppgangene når man kommer sydover. I løpet av bare 10 minutter går det fra å være "skumring" til fullt dagslys, med en "rød" sol akkurat i overgangen.

Innkvarteringen var ganske enkel, men rommene var lyse og trivelige med en hage utenfor. Fra rommet til stranda var det bare 30-50 meter.

Maten var god, men kanskje litt uvant, ettersom det ble servert vegetarkost - alt dyrket og produsert lokalt i nærområdet.

Litt av badestranden

Om muligheten dukker opp neste sommer, så er det store muligheter for at det blir enda en tur. Anbefales!

P.S.: Det er ikke nødvendig med yogaerfaring eller å ha praktisert QiGong eller TaiChi tidligere.

... og det ble enda brattere....

Etter et par måneder inn i 2022 føler jeg behov for å skrive litt igjen - og det er dessverre ikke veldig gode nyheter jeg kan bringe.

Jeg er fortsatt alene i det nye huset. Det funker greit, men er til tider noe ensomt. Har heldigvis de vanlige aktivitetene hver uke - og de har blitt viktige for meg å fortsette med.

Når det gjelder Aud er det dessverre ingen god utvikling. I begynnelsen av januar var formen hennes, etter forholdene, ganske grei. Vi kunne prate om ulike ting når jeg var på besøk, men hun "glemmer alt" som hun uttrykte det av og til. 

En natt, tidlig i januar falt hun og brakk venstre skulder. Store smerter gjorde det vanskelig å bevege seg, men bruddet helet seg som det skulle, og smertene avtok.

Den 7. februar ble avdelingen hun bor på stengt for besøk pga et covid-tilfelle. Ny test noen dager senere viste av 4 av de 5 på avdelingen var smittet - deriblant Aud. På toppen av dette så hadde hun falt igjen, og denne gangen fått brudd i høyre skulder. Dette var en stor belastning for henne, og hun opplevde stor grad av forvirring og var til dels ganske aggressiv.  Etter hvert som dagene gikk og avdelingen åpnet opp igjen for besøk var Auds tilstand fortsatt ikke bra. Det var vanskelig å få kontakt og hun fikk i seg kun flytende næring (smoothie og drikke). Nå, i begynneslen av mars er jeg usikker på om hun kjenner meg igjen når jeg er på besøk.

Selv fikk jeg også en positiv Covid-test den 19. februar. Etter et par uker med litt feber, lite energi og inntak av foreskrevet dose med FabiFlu kom kroppen tilbake på "rett spor" igjen.

Det er selvsagt krevende for alle pårørende i en slik situasjon. Usikkerheten er stor, tankene kverner og det er ikke mulig å finne svar på det man grubler på. Da er det - som jeg har skrevet tidligere - utrolig godt å ha familie og venner rundt seg.