lørdag 31. desember 2022

... "og takk for det gamle"

 Ja, da er det kun noen få timer igjen av året 2022 - selv om naturen startet sin nye, årlige syklus for 9 dager siden, I natt endres årstallet til 2023, og vi legger 2022 bak oss.

Mange tanker dukker opp i forbindelse med dette. Hvordan ble 2022 for meg, for deg og for oss alle - og hvordan kommer 2023 til å bli? Det siste vet vi (heldigvis) ikke noe om, og det første vet vi mye om, men vi får likevel ikke gjort noe med det. Kanskje like greit?

Om jeg ser litt tilbake på året som er i ferd med ta slutt, så skjedde det mye: 


Forsøker jeg å se framover i 2023 blir det egentlig bare spekulasjoner eller mål å jobbe mot (også kalt nyttårsforsetter). Slike mål / nyttårsforsetter har en tendens til å bli glemt eller "koke bort" - kanskje fordi de fleste slike mål både er lite konkrete og vanskelig å vite om man har nådd eller ikke. Om man f. ex. har som mål å komme i bedre form eller gå ned i vekt - hvordan vet man om man har oppnådd dette målet? Et nyttårsforsett bør derfor være konkret og målbart.


Så var det mine (målbare?) mål for 2023:

  • Jeg skal begynne å lære Wat Pho medisinsk Thai massasje.
  • Jeg skal dra på yogaferie til Hellas
  • Jeg vil bruke mer tid på venner og familie (ja, dette er ikke målbart.... men utrolig viktig!!)
  • Jeg vil fortsette å gå minst 6000 skritt hver dag.
  • Jeg vil kunne stå i minst 30 sekunder i yogastillingen "Skorpionen."
Som nevnt har jeg erfart at familie og gode venner er utrolig viktig for å ha det bra. Jeg vil derfor takke hver enkelt av dere for at du er der, at du tar deg tid til en prat eller et besøk, at du lytter og at jeg kan stole på deg. Jeg håper også at jeg kan være der for deg på samme måte. Takk!

Mange ønsker om et godt, nytt år til dere alle!

-Olaf

 

søndag 23. oktober 2022

Tankevekkende kinesisk ordtak

En FB-venn la for lenge siden ut dette bildet på Facebook. Teksten taler vel egentlig for seg selv, men jeg føler likevel for å kommentere litt.

Vi ser ofte at mennesker rundt oss har ideer og tanker om hva de kan gjøre eller få til. Noen ganger har vi slike tanker selv også, men det blir ikke gjort noe mer enn at ideen dukker opp - og forsvinner igjen.

Ofte er det "den innebygde stemmen" - papegøyen på skuldra, styggen på ryggen eller noe i den retning som "overtaler" oss til å ikke forsøke å sette ideen ut i livet. Denne kritiske, interne "stemmen" kommer fra en hel masse innlærte begrensninger som vi har fått med oss opp gjennom livet. Argumentene som dukker opp i hodet kan være som f. ex. 

  • "Det er for vanskelig", 
  • "Jeg har ikke tid til å få det til",
  • "Ingen andre har gjort det" 
  • "Jeg vil ikke skille meg ut"
  • "Det er ikke mulig å få det til"
Om vi tør å fortelle om en slik ide til noen i omgivelsene får vi ofte de samme argumentene fra andre også. Vi får vite at slike tanker og ideer er det ikke engang verd å bruke tid og energi på. Dette forsterker selvsagt vår egen oppfatning og kan føre til at tanken og ideen legges bort for alltid.

Om vi likevel skulle prøve å realisere ideen vår vil omgivelsene ofte være på plass med "advarsler". Det der kan aldri gå bra, ingen vits i å prøve osv. Da kan det kanskje være greit å huske dette bildet og teksten....

En nesten sammenlignbar historie forteller at da Thomas Alva Edison jobbet med ideen om å lage en lyspære (et lys som brukte strøm for å fungere), så feilet han hundrevis eller tusenvis av ganger. Hver gang han forsøkte et nytt materiale til glødetråden i lyspæra brant den av. Mange ga "gode" råd som f. eks. at "Nå har du prøvd utallige materialer og nå er det vel på tide å gi opp. Du ser jo at ingen materialer fungerer".
Til det svarte Edison: "Ja, jeg har forsøkt et stort antall materialer, og nå er jeg mye nærmere målet fordi jeg har funnet ut hva som ikke fungerer".


lørdag 3. september 2022

Camping og nytt fortelt

Vi har hatt campingvogn på Oven Camping i Råde siden midten på -80-tallet. I år var håpet å kunne tilbringe en del av sommeren i vogna - rett ved sjøen. For å få til dette måtte jeg imidlertid skaffe nytt fortelt, fordi det gamle neppe ville orke en sesong til. Det skulle vise seg at dette var mer omfattende og tidkrevende enn jeg hadde tenkt.

Gammelt fortelt høsten 2021
Har hatt flere vogner og mange fortelt som har blitt byttet ut når de ble for dårlige. I fjor høst måtte jeg erkjenne at det var på tide å bytte igjen. Det er jo også greit å slippe både nedpakking for vinteren og å få alt på plass igjen om våren. Løsningen ble derfor helårstelt. Det skulle vise seg at dette ikke ble så enkelt som jeg håpet.

Valget stod mellom Eurotent ellr Vikingtelt. Etter en del vurdering, råd fra campingnaboer osv. valgte jeg Vikingtelt. Avtale ble skrevet i slutten av april, og ordebekreftelsen sa: "Leveranse uke 21/22" - altså i månedsskiftet mai/juni. Før teltet kunne leveres måtte vi flytte vogna litt og lage et nytt gulv til forteltet. Vi ønsket å lage gulvet så nær monteringen av teltet som mulig, for å unngå at nedbør skulle ødelegge det.

Utover i mai ble det stadige forsinkelser på leveringen - av flere ulike årsaker. Det var problemer med varelevering pga krigen i Ukraina, problemer med transport fra ulike deler av Europa, mangel på arbeidskraft osv.

Gulv klart for montering av telt.
Snakket med selgeren bl. a. den 19. mai og fikk da antydet levering i første halvdel av juni. Jeg ønsket et mer presist tidspunkt (på grunn av snekring av nytt gulv), men det var ikke mulig.
Lørdag 21. mai kom det mail fra daglig leder i Vikingtelt at det var aktuelt med levering i uke 27 - (fra 4. juli). Svarte på mailen samme dag og uttrykte misnøye med forsinkelsen. Prøvde å ringe dem påfølgende mandag, men kom ikke igjennom. Det kom imidlertid en epost tilbake, der det ble lovt levering i uke 25 - samme uke som jeg skulle på yogaferie til Hellas. Den 25. mai ringte daglig leder i Vikingtelt, og vi hadde en lang samtale. Vi ble enige om at uke 25 (fra 20. juni) var greit for levering og montering.

Gulvet ble snekret ferdig, og dekket med presenning for å hindre vannskade. Den 15. juni var alt klart. Samme dag ringte Vikingtelt og bekreftet at leveringen trolig ville skje i slutten av den avtalte uken (23. - 25. juni). Jeg fikk ordnet med "beredskap" for å ta imot montørene mens jeg var på yogaferie.

Mot slutten av uka fikk jeg beskjed fra Vegard, som var kontaktperson mens jeg var borte, at han ikke hadde hørt noe fra Vikingtelt. Den 29. juni fikk jeg imidlertid en telefon fra Vikingtelt. Teltet var satt opp til levering neste uke (fredag eller lørdag)! 

Uka gikk, men montørene kom ikke. Fikk beskjed om at det hadde oppstått en skade på den ene endeveggen under lasting på bil. De skulle lage ny, og starte montering mandag morgen. Mandagen kom, og det gjorde montørene fra Vikingtelt også!

Kirill "in action"
Den aktuelle modellen av Vikingtelt var helt ny - Standard Viking, og dette teltet var det første av denne modellen som ble levert, og monteringen tok vesentlig lengre tid enn planlagt. Bl. a. var aluminiumsprofilene som ble benyttet en del "hardere" enn de som hadde blitt brukt tidligere.  Det var derfor vanskelig å benytte selvborende skruer. Profilene hadde tidligere blitt kjøpt fra Ukraina, men på grunn av krigen kom de nå fra Tyskland.

Sjefsmontøren fra Vikingtelt (Kirill) var dyktig og ga klar og tydelig informasjon både om fremdrift og forsinkelser som oppstod. Fredag 15.7. kl. 21:33 kom det tekstmelding fra Kirill: "Hei du, teltet er komplett!"

"Teltet er komplett"

Endelig kunne jeg begynne å tenke på  laminat på gulvet, innredning, møblering osv. Stor takk til Kirill for bra jobb og god kommunikasjon!







Legging av laminat
Innredning

Jobben med å legge laminat på gulvet og få på plass elektrisk installasjon gikk fort unna. Midlertidige gardiner kom opp, og jeg kunne begynne å bruke nyanskaffelsen. 

Det tok ikke lang tid før interesserte campingnaboer kom innom for å se på resultatet. Mange av dem hadde fulgt "prosessen" både med forsinkelser og montering. Det er mange som har Vikingtelt på plassen, og de fleste hadde både erfaringer å dele og synspunkter på den nye modellen.


"Hengende" takbjelke
Det første som ble kommentert var en aluminiumsprofil langsetter midten på taket inne i teltet. Den er der for å gi best mulig støtte når det kommer snø på taket. På de tidligere modellene var dette en profil på 50x80mm. På mitt nye Standard Viking var dimmensjonen redusert til 50x50mm. Resultatet var at profilen henger nesten 10cm ned på midten. Det ser ikke særlig pent ut, og Vikingtelt har trolig bestemt seg for å gå tilbake til 50x80mm. En fyr fra en naboplass (Røstad) som nettopp hadde fått sin Standard Viking var innom. Han fortalte at det var brukt 50x80mm i hans telt. Jeg har tatt opp dette med Vikingtelt og bedt dem om å bytte på mitt telt også, men har så langt ikke fått noen respons. Denne takbjelken er også montert litt skjevt i forhold til rommet, og dette bør vel også rettes.
Mulig inngang for mus

En annen ting som ikke er helt 100%, og som har blitt kommentert av interesserte naboer er avslutningen ved bakre hjørne på vogna. Bekymringene går på at både vann og mus kan komme inn. Selger hos Vikingtelt har sagt at han "skal prøve å få laget en liten bakvegg". Det vil gjøre det bra, og sikkert også gjøre det vanskeligere for mus å komme seg inn.

Det er for tidlig å oppsummere hele anskaffelsen av Vikingtelt, så det får vente til det blir lengre og mørkere kvelder og mer tid til å sitte ved PC-en og skrive.

Fortsettelse følger!





En sommer - del 1

Etter at jeg skrev forrige innlegg her på bloggen har det skjedd mye. I april døde Aud, og jeg ble helt alene etter nesten 53 års ekteskap. Jeg har skrevet mer om dette på Auds minnesider

Soloppgang med QiGong.
Men det skjedde mye mer i løpet av sommeren. Hus og hage - særlig hagen - fikk en del oppmerksomhet. Det ble mer planting og såing, både for å få det pent, men også i håp om å få litt egenprodusert mat. Både april, mai og en del av juni ble i stor grad tilbragt hjemme. Noe av årsaken var venting på nytt fortelt til campingvogna på Oven i Råde. Mer om denne prosessen senere.

Yogaferie

Ei uke i juni ble det Yogaferie på Paros i Hellas. Jeg var der i 2011 også, og har hatt lyst til å dra dit igjen. I år ble det altså virkelighet. 

Hage utenfor rommene
Stedet vi var på heter Okreblue og ligger egentlig litt utpå "landsbygda", men det er kun 10 minutter med taxi inn til nærmeste by, Naoussa. Ca. en halvtimes kjøring til flyplassen. Opplegget på Paros er arrangert av Anja Vibelund og Spiros Peristeris som driver yogaskoler både i Askim og ved Skui. Spiros er greker og lokalkjent på Paros.

Det ble ei uke med varme, gode dager, hyggelige mennesker i fantastiske omgivelser. Både Qi-Gong / TaiChi og Yoga stod på timeplanen hver dag. 

Yogahallen
Jeg startet dagen ved soloppgang kl. 06.00 med 10-15 minutter med QiGong ved stranden. Etter et par dager kom også et par av de andre deltagere og ble med. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe litt "magisk" med soloppgangene når man kommer sydover. I løpet av bare 10 minutter går det fra å være "skumring" til fullt dagslys, med en "rød" sol akkurat i overgangen.

Innkvarteringen var ganske enkel, men rommene var lyse og trivelige med en hage utenfor. Fra rommet til stranda var det bare 30-50 meter.
Maten var god, men kanskje litt uvant, ettersom det ble servert vegetarkost - alt dyrket og produsert lokalt i nærområdet.

Litt av badestranden
Om muligheten dukker opp neste sommer, så er det store muligheter for at det blir enda en tur. Anbefales!

P.S.: Det er ikke nødvendig med yogaerfaring eller å ha praktisert QiGong eller TaiChi tidligere.






lørdag 5. mars 2022

... og det ble enda brattere....

Etter et par måneder inn i 2022 føler jeg behov for å skrive litt igjen - og det er dessverre ikke veldig gode nyheter jeg kan bringe.

Jeg er fortsatt alene i det nye huset. Det funker greit, men er til tider noe ensomt. Har heldigvis de vanlige aktivitetene hver uke - og de har blitt viktige for meg å fortsette med.

Når det gjelder Aud er det dessverre ingen god utvikling. I begynnelsen av januar var formen hennes, etter forholdene, ganske grei. Vi kunne prate om ulike ting når jeg var på besøk, men hun "glemmer alt" som hun uttrykte det av og til. 

En natt, tidlig i januar falt hun og brakk venstre skulder. Store smerter gjorde det vanskelig å bevege seg, men bruddet helet seg som det skulle, og smertene avtok.

Den 7. februar ble avdelingen hun bor på stengt for besøk pga et covid-tilfelle. Ny test noen dager senere viste av 4 av de 5 på avdelingen var smittet - deriblant Aud. På toppen av dette så hadde hun falt igjen, og denne gangen fått brudd i høyre skulder. Dette var en stor belastning for henne, og hun opplevde stor grad av forvirring og var til dels ganske aggressiv.  Etter hvert som dagene gikk og avdelingen åpnet opp igjen for besøk var Auds tilstand fortsatt ikke bra. Det var vanskelig å få kontakt og hun fikk i seg kun flytende næring (smoothie og drikke). Nå, i begynneslen av mars er jeg usikker på om hun kjenner meg igjen når jeg er på besøk.

Selv fikk jeg også en positiv Covid-test den 19. februar. Etter et par uker med litt feber, lite energi og inntak av foreskrevet dose med FabiFlu kom kroppen tilbake på "rett spor" igjen.

Det er selvsagt krevende for alle pårørende i en slik situasjon. Usikkerheten er stor, tankene kverner og det er ikke mulig å finne svar på det man grubler på. Da er det - som jeg har skrevet tidligere - utrolig godt å ha familie og venner rundt seg.