lørdag 29. mars 2014

Mindfulness

Ordet mindfulness har blitt et moteord som egentlig kan være litt misvisende. Det betyr jo ikke at tankene er fyllt opp av noe. Betydningen er mer i retning av oppmerksom tilstedeværelse eller oppmerksomt nærvær som ofte benyttes på norsk. I denne tilstanden er du oppmerksom på hva som skjer akkurat nå. Oppmerksomheten kan være på ytre ting som lyder, synsinntrykk, lukt, smak eller den kan være på dine indre følelser, fornemmelser og ting som skjer i kroppen (f. eks. pusten).

De fleste former for meditasjon er ulike former for mindfulness. Mindfulenss kan også oppnås gjennom f. eks. Yoga, Tai Chi og Qi Gong.

Noen få nøkkelpunkter om Mindfulness:

  • Bevissthet. Du er helt bevisst på at du er "i kroppen", akkurat NÅ - i øyeblikket.
  • Observasjon. Du legger merke til tanker som kommer og går, til pusten din eller ytre ting som skjer.
  • Tilstedeværelse. Du er fullt og helt tilstede i det som skjer
  • Oppmerksomhet. Du benytter passiv / nøytral oppmerksomhet på indre og ytre hendelser
  • Våkenhet. Du er helt oppmerksom på det som skjer - ikke i en slags halv-sovende tilstand
  • Frigjort. Du er ikke bundet opp til tanker og vurderinger. Du lar dem komme og gå uten å bli dratt inn i dem.
  • Ikke-vurderende. Du er med på det som skjer og vurderer ikke om du gjør det rett eller feil.

I Reverse Therapy benytter vi ofte enkle former for Mindfulness for å hjelpe klienten til å bli oppmerksom på følelser og fornemmelser i kroppen. Dette er grunnlaget for i neste trinn i prosessen som er å forstå hva følelsene betyr (hva kroppen oppmuntrer deg til) og til sist å sette ut i livet det kroppen ber deg om (lytte til kroppen).

Ulike hjelpemidler, som f. eks. innspilte veiledninger kan gjerne benyttes ved praktiseringen av mindfulness. Slike instruksjoner kan hjelpe deg til å komme i gang. Etter hvert vil du ganske sikkert finne fram til hvordan du kjenner at du vil praktisere oppmerksom tilstedeværelse.

Om du skulle ha lyst til å forsøke, kan du finne instruksjoner på  f. eks. http://franticworld.com/free-meditations-from-mindfulness/  (instruksjonene er på engelsk). Jeg har også noen tanker om å spille inn noen enkle instruksjoner som kan være en hjelp for å komme i gang med din egen form for mindfulness. Fortell meg gjerne om dette er noe som kan være av interesse for deg.

Lykke til med Mindfulness. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål.




mandag 24. mars 2014

Prioritering....

Jeg snakker ofte med mennesker som er i en situasjon der hverdagen tar overhånd på en eller annen måte. Massevis av oppgaver og "må-ting" fyller dagene og vel så det. Hvordan skal man da få tid til å trene i tillegg?

De fleste klientene jeg snakker med forteller historier som ligner på hverandre. De har havnet i en situasjon med for mye å gjøre. De har følt at de burde forandre på noe, men har ikke visst hva, eller hvordan. Så har valget gjerne blitt å kutte ut de få "har lyst til - bare for meg selv" tingene. Det er dessverre så alt for lett å sette sine egne behov etter andres. Dermed blir påfyll av energi og inspirasjon borte, og den negative spiralen er et faktum.

Går det an å endre på dette?
Svaret er JA, og det er faktisk helt nødvendig! Alternativet er å "møte veggen"  eller før eller siden "gå på en smell" på en eller annen måte. Men hvordan - det er jo ikke mer tid å ta av? Siden vi er i ulike situasjoner vil jeg nevne noen få ting som kan gjøre forskjell:

  • Lag deg en liste over flere ting du liker eller likte å gjøre - bare for deg selv.
  • Gjennomgå en typisk dag og skriv gjerne ned hvor mye tid du bruker på ulike ting som f. eks. jobb, ulike fritidsaktiviteter, TV-titting, sitte forran PC-en / oppdatere eller følge med på Facebook osv. Se om det finnes noe som du egentlig ikke trenger å gjøre, og som heller ikke gir deg mer energi. Du kan eventuelt prøve en "tidsklemmekalkulator" som jeg fant på VG mens jeg jobbet med dette innlegget.
  • Stiller du opp for andre, utenfor familien, selv om de like gjerne kunne gjøre tingene selv?
  • Får du de andre i familien til å ta sin del av "må-tingene"? Om det kommer protester går det likevel an å stille krav.
  • Kjører du barna på et utall aktiviteter hver uke, er med på dugnader osv? Jeg har sett foreldre som kjører barna sine til flere aktiviteter daglig! Neppe sunt for barna, og hvertfall ikke for deg. Det er fullt mulig å si nei når de yngste vil være med på alt mulig av fritidsaktiviteter. (Som tidligere speiderleder opplevde jeg foreldre som kom med barna sent til møtene og stod og ventet ved møtets slutt for å kunne rekke å kjøre dem til neste aktivitet. Det hendte noen ganger av vi rett og slett sa til foreldrene at den håpefulle ikke burde begynne i speider'n når timeplanen allerede var full.)
  • Når du har klart å fjerne en eller flere av dine mange "må ting" - da finner du fram listen din med ting som du liker og benytter den ledige tiden bare til deg selv! Det vil gi deg "påfyll" og mer energi.

Lykke til!

Kom gjerne med kommentarer og tips om hvordan prioritere bedre eller riktigere....



mandag 17. mars 2014

Stress ned!

I jobben møter jeg ofte mennesker som sliter med stress. Jeg vil derfor skrive litt om dette.

Det aller første man kan gjøre med stress er å slutte å bruke dette ordet. Ordet i seg selv fremkaller en illusjon av at en urettferdig, ond verden overbelaster deg med problemer som er i ferd med å ta knekken på deg eller gjøre deg syk. Ved å tenke på situasjonen din og snakke om den på denne måten vil du lett bli passiv, føle håpløshet og miste tiltakslyst. Du vil også kunne bli syk.

"Oppfinneren" av stress - Dr. Hans Selye brukte ikke ordet om årsaken, men om sykdommen. Han brukte ordet om opplevelsen av utmattelse, søvnløshet, angst, depresjon som pasientene hans opplevde - ikke om hva de hadde opplevd i forkant av sykdommen. Han sa ikke at de hadde blitt utslitt av problemer. I steden påstod han at de hadde mislykkes i å tilpasse seg til problemene. Så ble de stresset og utbrent.

Dr. Ellen Weber forteller i en interessant blogg hvordan vår bruk av ord og språk kan gjøre en stor forskjell når det gjelder å enten tilpasse seg til problemene eller å bli stresset.

Noen eksempler:
"Nå er ting så ille på jobben at jeg snart kommer til å få et sammenbrudd."
kan byttes ut med:
"Jeg har så mye å gjøre på jobben at jeg trenger all den støtten jeg kan få for å klare det."

Det første utsagnet omhandler de fæle tingene som kan resultere i et sammenbrudd. Det andre forteller om utfordringene og ressusene som trengs for å håndtere dem. Dette gir mulighet til forandring av situasjonen.

Vi kan se på flere utsagn:
"Min beste venn utnytter meg. Jeg fikser det ikke lenger!"
kan endres til:
"Min beste venn krever for mye. På tide at jeg begynner å si nei!"

"Forholdet mitt er elendig. Jeg vurderer å skilles."
byttes ut med f. eks.:
"Ting fungerer ikke i forholdet mitt. På tide at vi begge snakker om hva vi ønsker av hverandre."

Som disse eksemplene viser vil måten vi uttrykker ting på (eller tenker på) kunne påvirke utfallet av en situasjon - om vi ender opp med stress og en uløst situasjon eller en mulighet til å løse utfordringene på en konstruktiv måte.

Så - hvordan vil du la dagen din bli?
Det er åpenbart lett å klage og si at du er stresset....
Likevel - for å bidra til en bedre dag - bli oppmerksom på språket og ordene du bruker. Det hjelper til å finne muligheter og løsninger når situasjonen er krevende.

En god kollega - Caroline Khambatta - har skrevet en liten e-bok om dette. Den har tittelen "Taming the stress bunnies" og er tilgjengelig på hennes nettsider.

Har du tanker og meninger om dette temaet? Legg gjerne inn en kommentar.