fredag 22. april 2011

Oppskrifter som ikke fungerer

Vi har alle våre egne oppskrifter på hvordan vi skal gjøre ulike ting, hvordan vi bør løse utfordringer, hvordan vi bør oppføre oss osv. For de av oss som kjenner begrepene Headmind og Bodymind er disse oppskriftene regler som på en eller annen måte har blitt etablert i Headmind - vår (såkalte) sunne fornuft.

Ofte fungerer disse reglene bra, og de fleste av dem er dessuten nødvendige for at vi skal fungere som sosiale individer sammen med andre. Noen ganger fungerer imidlertid ikke de reglene vi bruker for å løse en utfordring slik som vi regnet med. Det aktuelle problemet kan være litt forskjellig fra det vi er vant til, eller det er andre årsaker til at oppskriften vi benytter ikke virker som forventet.

Jeg ser dette ofte når jeg sitter ansikt til ansikt med klienter. Det kan f. eks. være en frustrert mor som forteller at "jeg orker snart ikke å kjefte mer på ungene - de hører aldri på det jeg sier". Oppskriften som brukes - å kjefte for å få ungene til å gjøre ett eller annet - fungerer altså ikke. Hvorfor fortsetter hun da å bruke en oppskrift som tydeligvis ikke virker?

Svaret er nesten alltid at Headmind ikke er trent eller opplært til å se etter alternativer, og at signalene fra Bodymind om å gjøre ting på en annen måte (frustrasjon) ikke blir lagt merke til eller forstått.. Ofte skal det ikke så mye til for å få Headmind til å se etter andre måter å løse utfordringen på. Jeg kan f. eks. spørre: "De (få) gangene ungene  hører på deg - hva er forskjellig da"?  Plutselig kan Headmind se en ny måte å håndtere situasjonen på - ofte en måte som fungerer.

Dette gjelder selvsagt ikke bare i foreldre / barn situasjoner, men går igjen i mye av det vi gjør. Det kan være en daglig rutine vi gjør uten egentlig å ha hverken behov eller lyst til å gjøre den, og det kan være regler som er innprentet helt fra vi var små, og som ikke fungerer lengre.

Et par eksempler:
De fleste av oss har lært at når vi føler oss utmattet eller er slitne, ofte etter hardt arbeid eller annen anstrengelse, så bør vi hvile for å få kreftene tilbake. Dette har for de fleste av oss fungert greit hele livet. I enkelte situasjoner - kanskje med problemer på jobben eller i familielivet - kan vi registrere en utmattelse og mangel på krefter. Vi prøver automatisk oppskriften, men oppdager at utmattelsen er omtrent den samme etter hvilen. "Hvil mer" sier Headmind. Vi følger regelen, men er fortsatt like utmattet etterpå. "Hvil enda mer" sier Headmind. Plutselig er vi inne i en vond sirkel der vi i tillegg er bekymret for hva som feiler oss, nedstemt fordi vi ikke orker noe, og frustrert fordi den eneste oppskriften vi kjenner ikke fungerer. Med litt assistanse vil det være mulig å se at det trengs en ny regel for å finne ut av situasjonen. En regel som fører til at vi gjør noe med det egentlige problemet.

Et annet eksempel. Da jeg begynte å jobbe med mennesker som hadde kronisk utmattelsessyndrom / ME fant jeg ut at jeg måtte følge med på det som skjedde på dette feltet. Et naturlig sted var bl. a. på et par norske (ME)-diskusjonsgrupper på Internett. Hver gang jeg hadde lest en del meldinger der følte jeg meg sliten og utmattet (og noe frustrert). Jeg fortsatte likevel å følge diskusjonene og av og til kommentere litt. Det tok ganske lang tid før jeg forstod at den oppskriften jeg hadde laget meg for å følge med på dette feltet ikke var nyttig, men faktisk skadelig for meg. Løsningen ble å søke informasjon andre steder og skaffe erfaring ved å jobbe ansikt til ansikt med spennende klienter. Mange av dem forteller faktisk at de har opplevd det samme som meg. Heldigvis har de fleste av dem byttet ut denne oppskriften som ikke fungerer med aktiviteter som gir både glede og inspirasjon.

tirsdag 5. april 2011

Uskydig dømt

I går, den 4. april 2011, ble jeg dømt. Det ble du også, selv om du sikkert ikke har merket det enda. Kanskje kommer ingen av oss noen gang til å merke det, og dette er en del av problemet.

Både du og jeg ble dømt til livsvarig brev- og besøkskontroll !

Et flertall i Stortinget har vedtatt at vi alle skal utsettes for denne kontrollen - selv om de aller fleste av oss er lovlydige og stort sett snille mennesker. Begrunnelsen for denne dommen er at det skal bli mindre kriminalitet og at de som gjør eller planlegger kriminelle handlinger lettere skal kunne tas.

Er det så farlig da, jeg har jo ingen ting å skjule, er ett av motargumentene. Nettopp! Vi har ingen ting å skjule, og derfor er det helt unødvendig og urimelig at vi dømmes til brev- og besøkskontroll.

Men dette kan bidra til å oppklare eller forhindre forbrytelser....   De har laget statistikk på dette bl. a. i Tyskland der denne ordningen har vært i bruk en stund. De konkluderer med at den ikke har noe å si for kriminaliteten. Dessuten - hvorfor henlegges utallige saker med kjent gjerningsperson med begrunnelse "manglende kapasitet"? Det ser ikke ut til at det er mer informasjon som trengs for å domfelle flere forbrytere.

Det offentlige (?) skal passe på at innsamlede data ikke misbrukes... Kan vi stole på et slikt utsagn så lenge det offentlige (som skal ha ansvaret for denne ordningen) f. eks. ikke sletter innsamlede DNA-prøver slik loven forutsetter og til stadighet bryter ulike lover (bl. a. i helsevesen og andre institusjoner)?

Alt som samles inn av data skal lagres på en sikker måte...  Dette er bare tull. Om noen vil få tak i denne informasjonen, så vil de klare det. Hvordan fikk forresten WikiLeaks tak i den hemmelige informasjonen som de har publisert?

Kan vi stole på politikere som i valgkampen snakker om personlig frihet og er imot denne ordningen og nå plutselig gjør noe helt annet? Det er bl. a. slike politikere som skal bestemme hvordan innsamlede data skal brukes en gang i fremtiden...

La meg til slutt ta med et par passende sitater:

Grunnloven § 102: "Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde". 

Benjamin Franklin: "Any society that would give up a little liberty to gain a little security will deserve neither and lose both."