Det er (alt for) lenge siden inspirasjonen til å skrive noe her på bloggen resulterte i et konkret innlegg. Håper at dette kanskje har endret seg nå...?
Vi er fortsatt inne i det som kan kalles jul - som fra gammelt av regnes å vare til og med 20. dag jul, 13. januar. For mange som jobber med terapi er dette starten på en periode med mange henvendelser. Årsakene er ofte de samme - man har ikke klart å "takle" julen slik man gjerne ville. Ikke selve det å feire jul, men alle de forventningene man har forsøkt å leve opp til, alle de selskapene man kanskje ikke hadde så lyst til å dra i, kos med familien som ikke ble slik man hadde forestilt seg osv.Det er altså en rekke årsaker til at mange føler at de trenger hjelp for å komme inn på rett spor igjen.
Trenger det egentlig å bli slik? En klient fortalte meg en stund før jul at hun gruet seg særlig til en av de obligatoriske familiesammenkomstene - et besøk i familien fra lille julaften til 1. juledag. Når telefonen med invitasjonen kom sa hun automatisk ja, men kjente umiddelbart at kroppen protesterte. Hun tok mot til seg, ringte tilbake og ga beskjed om at hun ikke kom på lille julaften, men gledet seg til å komme de to andre dagene. Vertskapet ble litt sure, men, som hun sier: "Jeg følte meg fri!"
Det denne klienten gjorde var å selv ta kontroll over sin egen situasjon - hun lot ikke andre bestemme hvordan hun skulle innrette seg. Ofte er det ikke så "skummelt" som vi tror å gjøre nettopp det!