tirsdag 17. april 2012

Å gjøre ingen ting

De fleste av oss er vel opptatt med å gjøre ting hele tiden. Noe er interessant, og noe er kanskje kjedelig, utfordrende, vanskelig, lett osv. Vi fyller tiden vår med "noe", og finner det ganske naturlig. Det har faktisk blitt så naturlig å holde på med noe hele tiden at mange har problemer med å stoppe opp og gjøre ingen ting.

Med "ingen ting" mener jeg ikke at vi gjør uviktige eller uvesentlige ting. Jeg mener heller ikke - som de fleste foreldre har hørt fra barna - "jeg gjorde ingen ting, jeg!"

Det jeg mener er faktisk å ikke gjøre noe - bare være, bare eksistere - og legge merke til det.

I min forrige Yogatime fikk vi dette som hjemmelekse. Sitte rolig i minst 5 minutter og ikke gjøre noen ting - bare ha sansene åpne, ikke tenke på noe, ikke vurdere, ikke analysere. I praksis er dette mer krevende enn man skulle tro - i hvert fall til å begynne med. Trening hjelper.

Gjør gjerne et forsøk. Sett deg godt til rette, legg merke til pusten din, registrer gjerne hvilke lyder du kan oppfatte - og gjør dette i minst 5 minutter. Om tankene forsøker å ta deg med ett eller annet sted - bring oppmerksomheten vennlig tilbake til pusten og fortsett. Lykke til!

Om du skulle trenge litt assistanse, så oppdaget jeg at Facebook har en interessant sak. Sjekk den gjerne ut!

2 kommentarer:

  1. Hehe.. Der tok du meg.. Jeg gjør ALLTID noe. Og dersom jeg ikke orker å gjøre noe, fyller jeg tiden med facebook, wordfeud, osv. Det er klin umulig for meg å ikke gjøre noe. Slik som nå; jeg la barna og tenkte, "hva nå?". Skulle jeg se på en film til, finne en bok å lese (for tidkrevende), titte på fjesboka (for tidssløsende, men likevel...), eller sove (hmmm kjedelig)? Sitte stille i fem minutter uten å gjøre noe som helst høres helt forferdelig ut! Det ville blitt verdens lengste minutter for meg, -men jeg lover å prøve fordet. I will. Jeg vet jeg trenger å gjøre "ingenting".

    Det er bare så innihampen vanskelig.. Jeg er en multitasker, -en ganske dårlig en....

    SvarSlett
  2. Takk for kommentaren din, Monica Helèn. Takk også til dere andre som har sendt med kommentarer via Facebook og som epost.

    De fleste trenger litt (eller noen ganger mye) tid for å kunne "dykke inn i øyeblikket" og bare være der en stund. Vi er lært opp til at det må skje noe hele tiden. Om det er et stille øyeblikk vil vår Headmind (sunne fornuft) be oss om å gjøre noe, fordi denne stillheten er plagsom. Den kan til og med føre til at følelser vi ikke har kjent på lenge plutselig dukker opp. Skremmende...?

    Spennende å høre hvordan de lange minuttene blir, Monica Helèn. Lykke til!

    SvarSlett